Den matematiske samtalen i tradisjonelle og virtuelle klasserom. En sammenligning av lærernes kommunikasjon i de to klasserommene

Abstract

Den matematiske samtalen i tradisjonelle og virtuelle klasserom er en kvalitativ studie hvor vi ser på lærernes bruk av samtaletrekk som redskap for å skape ei aktiv tilnærming til matematikkfaget i de to ulike klasseromsformene.

Det teoretiske fundamentet for studien og datainnsamlingen tar utgangspunkt i Chapin et al. (2009) sine samtaletrekk (gjenta, repetere, resonnere, tilføye, vente, snu og snakk og endre) som kan være redskap for å støtte klasseromsdiskusjoner. Videre bruker vi Kilpatrick et al. (2001) sin matematiske kyndighetsmodell. Oppgaven har også fokus på hvordan elevenes tankesett har innvirkning på deres motivasjon, læring og prestasjoner gjennom Dweck (2006) og Boaler (2016) sine teorier. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene har vi brukt en case-studie som design, med observasjon og intervju som metode for datainnsamlingen. Vi gjennomførte ni observasjoner av åtte lærere. Av disse ble seks lærere intervjuet i etterkant av observasjonsøkta.

Analysen av funnene våre viste at samtaletrekk som gjennomgående blir brukt likt i begge klasseromsformene er å gjenta og å resonnere. Studien avdekket at lærerne i liten grad legger opp undervisninga slik at elevene får mulighet til å resonnere. Vi fant også noen strukturelle forskjeller i lærernes bruk av samtaletrekk i de to klasseromsformene. Noen av de strukturelle forskjellene er knyttet til muligheter og begrensninger som ligger i det å undervise i virtuelle klasserom. Å vente og å endre brukes i større grad i det virtuelle klasserommet framfor det tradisjonelle. Dette kan komme som en naturlig del av det å undervise i virtuelle klasserom. Det er derimot enklere og mer naturlig å legge til rette for å praktisere samtaletrekket snu og snakk i det tradisjonelle klasserommet. Selv om programvaren som benyttes til det virtuelle klasserommet legger til rette for at elevene kan samarbeide i par eller små grupper, er det for teknisk krevende å benytte verktøyet i programvaren fullt ut.

Funnene i studien vår viser at det er ikke klasseromsformen som er avgjørende for om elevene utvikler matematisk kompetanse eller ikke. Alt avhenger av lærerens villighet, bevissthet og kompetanse til å bruke verktøy og redskaper som støtter produktive klasseromsdiskusjoner.