Nytten av frysesnitt og preoperative laboratorieverdier ved kirurgi for primær hyperparathyreoidisme

Abstract

Primær hyperparathyreoidisme (PHPT) skyldes overproduksjon av parathyreoideahormon (PTH) i en eller flere parathyreoideakjertler, og i 80-85% av tilfellene forårsakes sykdommen av ett eller to adenomer. Insidensen er 0,45% hos kvinner og 0,17% hos menn. Klassiske symptomer inkluderer nyresten, benskjørhet eller gastrointestinale symptomer. På grunn av bedre og tidligere diagnostikk er det i dag mer vanlig med mindre spesifikke symptomer som kognitiv svikt, nedstemhet eller økt trettbarhet. Eneste kurative behandling er kirurgi. Tradisjonelt benyttes frysesnitt for å stille diagnosen, men de senere år har intraoperative PTH (ioPTH)-målinger blitt tatt i bruk i tillegg. Formålet med oppgaven er å vurdere hvorvidt begge deler er nødvendig. Det ble gjort en retrospektiv journalgjennomgang av pasienter som var operert for lesjon i parathyreoidea i perioden 01.01.2004 – 31.12.2007, i alt 125 pasienter. Av disse var 98 kvinner og 27 menn, og snittalderen var 64,5 år. Gjennomsnittlige laboratorieverdier til pasienter med klassiske symptomer, mindre spesifikke symptomer og pasienter uten angitte symptomer viste ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene for variablene totalkalsium, ionisert kalsium, fosfat eller PTH. Statistisk signifikant positiv korrelasjon ble observert mellom de to variablene volum og vekt av adenomet og de preoperative nivåene av total-kalsium, ionisert kalsium og fosfat, men ikke for PTH. Ved tre (2,0%) av operasjonene ble det fjernet andre strukturer enn parathyreoidea, men dette ble fanget opp av den intraoperative hurtigmålingen av PTH. Bruken av frysesnitt har ikke vist seg å være nødvendig, men gode radiologiske forundersøkelser og kirurgens erfaring er viktige årsaker til dette. For mer uerfarne kirurger vil frysesnittundersøkelsen være en rimelig forsikring mot dyre reoperasjoner.