’Sproget i fare’. Knut Hamsuns syn på språkbruk og språkpolitikk

Abstract

Oppgaven handler, som oppgaveteksten antyder, om Knut Hamsuns syn på språkbruk og språkpolitikk. Hamsun er selvfølgelig mest kjent som forfatter, men han skrev en lang rekke artikler hvor han ga uttrykk for sitt syn på språk- og språkforhold i samtida. Spesielt var han opptatt av landsmålets framgang, og han engasjerte seg sterkt på motstandernes side i debatten om samnorsk-idéen.

Jeg har spesielt konsentrert meg om fire store avisartikler, som fikk en del motstand og medhold i form av nye artikler. Den mest kjente er ’Sproget i fare’, som også er brukt som en del av tittelsida på oppgaven.

Hamsun var en stor beundrer av Bjørnson, som etter hvert gikk sterkt ut imot landsmålet og brukerne av det. Han kalte datidas skriftspråk for kulturspråk, noe Hamsun også framholdt sterkt. Garborg var en annen Hamsun hadde stor respekt for, men de to sto steilt imot hverandre i synet på hva som var det ”ekte” norske språket i landet.

Hamsun tok konsekvensen av sitt språksyn, og han skrev om alt han hadde gitt ut før 1917-reformen til et mer moderne bokmål; eller riksmål, som det den gang het. I Segelfoss By fra 1915 latterliggjorde han de som brukte landsmål, så hans syn kom altså også fram i det litterære.

Som vedlegg følger alle avisartiklene jeg omtaler og en oversikt over det materialet jeg har benyttet av Harald Næss’ brev, som er kommet ut i 7 bind.