Show simple item record

dc.contributor.advisorDe Weerd, Louis
dc.contributor.advisorWeum, Sven
dc.contributor.authorBlix, Polina
dc.date.accessioned2020-06-04T08:52:05Z
dc.date.available2020-06-04T08:52:05Z
dc.date.issued2018-06-04
dc.description.abstractInnledning. Trykksår er en kjent komplikasjon ved varig immobilisering av pasienter. Det finnes relativt få europeiske studier om rekonstruktiv behandling av tilstanden. Studiet undersøkte forekomst og ulike kliniske aspekter ved plastisk rekonstruksjon av pasienter med alvorlige trykksår ved Universitetssykehuset i Nord Norge. Materiale og metoder. Retrospektiv studie av trykksår grad 3 og 4, av ulik lokalisasjon, behandlet med plastisk kirurgi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø og Harstad) i perioden 01.01.2011-31.12.2015 med innleggelse. Seleksjonskriterier: trykksår grad 3 og 4 og plastisk rekonstruksjon. Statistisk analyse ble gjennomført med bruk av deskriptiv statistikk, Independent samples T-test og Pearson's chi-squared test. Resultater. Det ble gjennomført en omfattende undersøkelse av pasientdata. Studiepopulasjonen består av 29 pasienter, 62 % kvinner, med 38 rekonstruktive inngrep (25 % øyeblikkelig hjelp) med 1,24 rekonstruktive inngrep per pasient. Gjennomsnittlig liggetid var 31,38 dager, med langt sykehusopphold i påvente av inngrepet. 20/29 pasienter (68,96 %) har hatt invalidiserende tilstand, 9/29 pasienter (31,03 %) med dokumentert underernæring. Kvinnelige pasienter var eldre enn mannlige pasienter (gjennomsnittsalder på 75,1 år versus 64,64 år) og hadde kortere innleggelsestid (23,17 dager versus 44,82 dager) og færre inngrep per pasient. Kun 48,28 % av pasientene fikk vurdering av ernæringsstatus, og det ble ikke funnet forbedring i løpet av studieårene. Gjennomsnittslengden per inngrep var 1,99 timer. Det ble brukt ulike lapper ved 63,89 % inngrep. 5/29 pasienter (17,24 %) måtte reopereres. Hyppighet av komplikasjoner var så høy som 41,38 %. Kun 17/29 pasienter (58,62 %) hadde fullstendig sårtilheling ved utskrivelse. Det ble ikke påvist signifikant korrelanse mellom kjønn, lang preoperativ faste, underernæring, lave hemoglobin og albuminnivåer, høyt CRP nivå, multiresistente bakterier i såret eller bein under sårområde og lengre sykehusopphold eller økt antall kirurgiske inngrep, trolig grunnet for lite studieutvalg. Konklusjon. Det ble funnet dårlig etterlevelse av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og stort forbedringspotensial i dokumentføring og bruk av medisinske koder.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18453
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2018 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750en_US
dc.titleKirurgisk behandling av pasienter med alvorlige trykksår ved UNN i perioden 2011-2015.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)