Show simple item record

dc.contributor.advisorNyquist Roksvold, Jan
dc.contributor.authorIsaksen, Vilde Cecilie
dc.contributor.authorStarheim, Anette
dc.date.accessioned2020-07-16T10:01:24Z
dc.date.available2020-07-16T10:01:24Z
dc.date.issued2020-05-29
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har vi undersøkt hensikten med matematikklekser på ungdomstrinnet. Undervisning er en kulturell aktivitet som har utviklet seg over lengre tid sammen med tro og antagelser i kulturen (Stigler & Hiebert, 1999, s. 87). Ifølge Opplæringsloven er skolen ikke pliktig til å gi lekser, likevel er elevene pliktig til å gjennomføre leksene dersom læreren velger å gi det (Opplæringslova, 1987). Matematikklekser er vanlig i mange norske klasserom og er tydelig innarbeidet i den norske skolekulturen. Av den grunn ville vi undersøke følgende problemstilling: Hva er hensikten med matematikklekser på ungdomstrinnet? 1. Hvordan bruker norske ungdomsskolelærere matematikklekser? 2. Hvilket kognitivt nivåkrav kjennetegner matematikkleksene? For å besvare problemstillingen hadde vi en tredelt tilnærming med intervju, rangering og arbeidsplananalyse. Vi intervjuet seks matematikklærere på ungdomstrinnet om hensikten med matematikklekser. Videre benyttet vi oss av vår reviderte versjon av The Task Analysis Guide, som er en del av rammeverket The Mathematics Task Framework, for å analysere oppgaver i matematikklekser på arbeidsplaner. Funnene våre viser at norske ungdomsskolelærere bruker matematikklekser til å repetere og for å opprettholde fremdrift og kontinuitet i faget. Repetisjon kan bidra til at elevene får tid til å øve på ferdigheter og bearbeidet kunnskap, som kan lede til kompetanse. I tillegg ser vi at matematikkleksenes kognitive nivåkrav kjennetegnes av prosedyrer uten sammenheng. I matematikken er det et behov for å ha en viss fremdrift og kontinuitet, og det kan matematikklekser bidra til. Repetisjon er velegnet til oppgaver som kjennetegnes av lavere kognitivt nivåkrav, og 88 % av de analyserte matematikkleksene i dette forskningsprosjektet er prosedyre uten sammenheng. Slike oppgaver kan føre til utvikling av prosedyrell kunnskap, som også er viktig i matematikken. På denne måten kan matematikklekser bidra til meningsfylt læring og ideelt sett øke læringsutbyttet i undervisningen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/18854
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLRU-3903
dc.subjectArbeidsplanen_US
dc.subjectKognitivt nivåkraven_US
dc.subjectThe Task Analysis Guideen_US
dc.subjectThe Mathematics Task Frameworken_US
dc.subjectProsedyrer uten sammenhengen_US
dc.subjectMatematikklekseren_US
dc.subjectRepetisjonsoppgaveren_US
dc.subjectsosioøkonomisken_US
dc.subjectProsedyrell kunnskapen_US
dc.subjectLæringsutbytteen_US
dc.subjectMatematisk kompetanseen_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.titleHensikten med matematikklekser på ungdomstrinnet. Flermetodisk studie – intervju av lærere og analyse av matematikklekseren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)