Sammenheng mellom kroppssammensetning, toppfart og høyintensive løp i kamp hos profesjonelle fotballspillere.
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/18970Date
2020-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Wilsgård, KevinAbstract
Studiet undersøker forholdet mellom topphastighet i kamp og kroppssammensetningen hos eliteseriespillere i fotball. (N=22), Alder 24,4 ± 4,57, Høyde 181,8 ± 6,2, vekt 76,7 ± 7,4, FFM 64,625 ± 70, KF % 12 ± 2,19, Toppfart 31,3 ± 1,4 km/t (N=20). Hensikten med studiet var å undersøke om fettfri masse og fettprosent har en sammenheng med toppfart (høyest oppnådd fart i sesong) hos et eliteserielag i fotball. Metode: DEXA-Scan har blitt benyttet for å måle spillernes kroppsfett (KF %), totale fettfrie masse (TFFM), fettfri masse i underekstremitet (FFMU) og beinmineraltetthet. Spillernes kroppsmasse er blitt målt med modellen Seca 877 mobil gulv-vekt. Høyden ble målt med Seca 216 (høydemåler på skinne). Toppfart (TF), antall høy-intensitetsløp (HIR) og sprinter har blitt målt med ZXY-Local-positioning system gjennom hver trening og hjemmekamp gjennom sesongen 2019.. En-veis ANOVA test er blitt benyttet for statistisk analyse. Resultater: Ingen signifikant sammenheng mellom toppfart og FFM. Det ble heller ikke funnet sammenheng mellom toppfart og kroppsfett. Konklusjon: For liten populasjon gjør at funnene i denne studien ikke kan generaliseres. Dermed kan ikke dette studiet verken bekrefte eller avkrefte om det er en sammenheng mellom TFFM/FFMU og toppfarten til profesjonelle fotballspillere. Dette er i kontrast til andre studier som antyder at redusert fettmasse og økning i FFM ofte har positiv innvirkning på maksimal hastighet. Hurtighet er ansett som en svært komplisert og sammensatt egenskap bestående av mange faktorer som alder, muskeltverrsnitt, andel muskeltypefibrer som IIA og IIX, fleksibilitet i leddene, fjærstivhet i muskel og- sene, teknikk, metabolisme, mentale ferdigheter og nevrale forhold. Funnene i denne studien tyder på at FFM og fettprosent ikke har en isolert større betydning for toppfarten til profesjonelle fotballspiller enn disse nevnte faktorene. Det tyder på at FFM og fettprosent er svake indikatorer for å predikere hvem som er hurtigst i ett fotballag. Til videre forskning foreslås det derfor at en større populasjon, spillere i samme alder og spillere i ulike posisjoner bør sammenlignes for økt presisjon.
Dette studiet ga ingen svar på om det er sammenheng mellom FFM og toppfart eller andre fysiske prestasjoner i kamp, men studiet kan være et viktig metodisk bidrag til videre forskning på dette emnet.
Publisher
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2020 The Author(s)
The following license file are associated with this item: