Karriereveiledning - en ide på reise? En studie om etablering av karrieresenter for innføring av mer helhetlig system for livslang karriereveiledning til befolkningen i Finnmark

Abstract

Tema for dette casestudie er innføring av mer helhetlig system for karriereveiledning, inkludert etablering av karrieresenter med tilbud til den voksne delen av befolkningen i Finnmark. Karriereveiledning har lange tradisjoner, men et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning kom som en ide fra OECD, via nasjonale myndigheter til Finnmark. Formålet med denne oppgaven er å sette fokus på hvordan dette nye karriereveilednings-konseptet, som jeg har valgt å forstå som en ide på reise (Røvik 2007), er innført i Finnmark. Hovedspørsmålet er knyttet til hva som var bakgrunn og begrunnelser for innføring av et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning, hvem som har vært sentrale aktører og hvordan det ble innført i Finnmark? For å gi svar på problemstillingen valgte jeg kvalitativ metode med intervju og dokument-undersøkelser. Syv informanter har deltatt i undersøkelsen, som er inspirert av pragmatisk vitenskapsteoretisk tilnærming. Studien har sett på karriereveiledningskonseptet i instrumentelt-, klassisk-institusjonelt- og ny-institusjonelt lys, for å få frem ulike sider av implementerings-prosessen som er gjennomført. Supplert med Røviks oversettelsesteori er det studert hvordan dette er oversatt og tilpasset Finnmark. Funn fra denne studien viser at bakgrunn og begrunnelser for innføring har vært motivert utfra press fra de institusjonelle omgivelser, samtidig ser man et instrumentelt motiv utfra at konseptet blir sett på som løsning på de problemer man hadde i Finnmark. Funn viser også at implementeringsprosessen foregikk gjennom ulike faser over tid med ulike arenaer og aktører involvert. Det ble benyttet forskjellige oversettelsesmodus og -regler gjennom oversettelsen. Trekk ved oversettelsen og oversetterne ble diskutert for å se hvordan det har bidratt til at implementering har lyktes. Funn viser også at samarbeid, samordning og koordinering var viktig og avgjørende for et godt utfall av implementeringen.