Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBuanes, Arild
dc.contributor.authorLindskog, Ane
dc.date.accessioned2020-09-15T12:38:21Z
dc.date.available2020-09-15T12:38:21Z
dc.date.issued2020-06-02
dc.description.abstractI 2009 introduserte regjeringen en ny forvaltningsmodell for verneområder der forvaltningsansvaret ble flyttet fra det statlige og faglige byråkratiet, til lokale verneområdestyrer med medlemmer valgt av politiske organ (kommunestyrer, Fylkestinget, Sametinget), noe som i praksis vil si at de fleste er politikere med lokal og regional forankring. I dette masterprosjektet har jeg undersøkt hvorvidt forvaltningspraksisen til verneområdestyret i Lyngsalpan landskapsvernområde oppfyller ambisjonene til den nye modellen om en kunnskapsbasert forvaltning der verneverdiene blir bevart, samtidig som forvaltningen forankres lokalt. Dette har jeg undersøkt gjennom dokumentanalyser av sentrale planer knyttet til forvaltningen og møteprotokoller fra styrets konstituering i 2012 fram til 2019. Jeg har også gjort intervjuer med styremedlemmer, verneområdeforvalter og to reineiere med sommerbeite i Lyngsalpan. Kunnskapen som har blitt produsert har blitt diskutert ut fra teoretiske perspektiver som omhandler forvaltning og planlegging med fokus på prosess, læring og inkludering av flere perspektiver i en sammensatt og dynamisk verden. Studien viser at den nye, komplekse forvaltningsmodellen med sin «hybride» utforming av statlige og lokale ansvarsområder kan sikre verneverdiene samtidig som forvaltningen blir forankret lokalt. Dette forutsetter et engasjement, læring og et godt kunnskapsgrunnlag hos styret. På grunn av verneområdeforvaltningens kompleksitet finnes det også utfordringer knyttet til en kunnskapsbasert lokalforvaltning. Både ved å mobilisere de lokale aktørene for å få til en helhetlig forvaltning, og ved å inkludere reindrifta på deres premisser. Min ambisjon med prosjektet er å bidra med kunnskap om hvordan verneområdestyrer kan utforme sin rolle som forvaltningsmyndighet, hvilke potensialer som foreligger og hvilke utfordringer som er knyttet til lokal forvaltning. Med områdevern som et viktig politisk virkemiddel for å stanse tapet av natur, argumenterer jeg for at lokal forankring er viktig i arbeidet med å bevare natur.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/19379
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSPL-3900
dc.subjectSamfunnsplanleggingen_US
dc.subjectny forvaltningsmodellen_US
dc.subjectnaturvernen_US
dc.subjectlokal forvaltningen_US
dc.subjectlandskapsvernområdeen_US
dc.subjectLyngsalpanen_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en_US
dc.titleMot et lokalt forankret naturvern. En studie av utviklingen i Lyngsalpan verneområdestyre under ny forvaltningsmodellen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)