Avhandlingen vil analysere innholdet i ne bis in idem-prinsippet som det følger av Den Europeiske Unions pakt om fundamentale rettigheter artikkel 50 og EMK tilleggsprotokoll 7 artikkel 4. Det vil for hvert vilkår i prinsippet vurderes om innholdet er harmonisert. Deretter vil det vurderes om man kan lovlig parallellforfølge et forhold som medfører brudd med KI-forordningen og personvernforordningen ...

Avhandlingen omhandler barns «access to justice» dersom de mener seg utsatt for ulovlig eller vilkårlig tvang. Fokuset for avhandlingen knytter seg til barn med alvorlige atferdsvansker som er tvangsplassert på barnevernsinstitusjon i medhold av barnevernsloven § 6-2. Likevel er flere av oppgavens drøftelser relevante også for andre barn. I avhandlingen drøftes først hva som menes med tvang i ...

Problemstillingen for avhandlingen er å undersøke forholdet mellom beviskravet i sivile erstatningssaker og sivile krav i straffesaker. Det vil blant annet vurderes hvorvidt det kan oppstilles noen nærmere retningslinjer for når det skjerpede beviskravet kommer til anvendelse, og om dagens ordning fungerer på en tilfredsstillende måte.

Hovedproblemstillingen er om risikoen for konkurrerende forsinkelsesårsaker skal bæres av entreprenøren, byggherren eller deles mellom partene. Konkurrerende forsinkelsesårsaker foreligger når en forsinkelse skyldes flere årsaker som er underlagt forskjellige reguleringer, og hver enkelt årsak i seg selv er tilstrekkelig til å forårsake forsinkelsen. Ved prosjektets oppstart er for eksempel entreprenøren ...

Avhandlingen handler om hvorvidt norske domstoler kan gi beskyttelse mot såkalte "italienske torpedoer" i internasjonale tvister. Begrepet sikter til en strategi for å forsinke søksmål gjennom misbruk av reglene om litispendens. Norske domstolers jurisdiksjon i internasjonale tvister reguleres enten av tvisteloven eller Luganokonvensjonen. Luganokonvensjonen har en litispendensregel som lenge var ...

Avhandlingen tar for seg skillet mellom arbeidstakers og arbeidsgivers oppsigelse. Hovedproblemstillingen er i hvilke tilfeller en oppsigelse fra arbeidstaker reelt sett skal anses å være en oppsigelse fra arbeidsgiver, slik at kravene til saklig grunnlag og saksbehandling som gjelder for oppsigelser fra arbeidsgivers side kommer til anvendelse.

Avhandlingen tar for seg hvilken betydning skatterettslig klassifisering har for rettens vurdering av faktum i saker om ulovlig utdeling etter aksjeloven § 3-6, hvor bevistemaet er om det forelå en utdeling eller en annen, lovlig overføring. I forlengelsen oppstår også spørsmålet om den skatterettslige klassifiseringen kan gi grunnlag for å oppstille retningslinjer for rettens bevisbedømmelse i slike ...

Tema for avhandlingen er omorganisering av grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet. Problemstillingene er om havbruksvirksomheter bør organiseres på en bestemt måte, hvilken fremgangsmåte som bør benyttes for å oppnå hensiktsmessig selskapsstruktur, og hvilke skattemessige konsekvenser som oppstår ved gjennomføring av omorganisering.

Avhandlingen behandler det offentliges erstatningsansvar for feil ved forvaltningsvedtak, hvor lovhjemmelen som vedtaket bygger på gir anvisning på et skjønnsmessig vurderingstema. Avhandlingen tar utgangspunkt i HR-2019-2396-A for å vurdere hva som skal til for at det offentlige kan fritas fra ansvar, både etter det erstatningsrettslige vilkåret om ansvarsgrunnlag og etter kravet til årsakssammenheng.

Oppgavens tema er utsteders erstatningsansvar overfor aksjetegner for tap som skyldes uriktig informasjon i prospekt, etter registering av emisjonen i Foretaksregisteret. Oppgaven er skrevet med et kritisk blikk på «Labogas-regelen» og allmennaksjeloven § 2-10 andre ledd, jf. § 10-7 tredje ledd.