Etter Ukraina: fortsatt norsk-russisk idyll i grenseområdet?

Abstract

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 gikk Europa inn i en relativt fredelig og stabil periode. På 2010-tallet endret dette seg da Russland gjenopptok sine stormakts­ambisjoner. Forholdet til Vesten kjølnet, særlig etter Russlands invasjon av Krim i 2014. Også Norges bilaterale forhold til Russland er blitt forverret.<p><p>

Sør-Varanger, med Kirkenes som administrasjonssenter, er den eneste norske kommunen som grenser mot Russland. Gjennom generasjoner har man der, delvis også i andre deler av Øst-Finnmark, utviklet et nært forhold til befolkningen på den andre siden av grensen, et tillitsskapende samarbeid som har vært tillagt betydning også utenfor regionen. Det grense­overskridende samarbeidet i Øst-Finnmark kan sett utenfra fremstå som robust og lite påvirket av inter­nasjonal politikk, men et anspent forhold mellom stormaktene kan gi lokale nedslag som hemmer også denne typen samarbeid.<p><p>

Denne artikkelen undersøker hvordan samfunns- og næringslivet i Øst-Finnmark etter 2014 har opplevd konsekvensene av konflikten mellom vestlige land og Russland. Artikkelen bygger på intervjuer fra 2017 med norske informanter som over tid hadde samarbeidet med russiske aktører eller hadde god kjennskap til slikt samarbeid. Analysen tyder på at man på norsk side til da ikke hadde opplevd noen endring i negativ retning. Noen samarbeidsområder var likevel påvirket, og enkelte fornemmet en holdningsendring hos deler av den russiske befolkningen. Samarbeidet fremsto likevel som godt, og som mindre preget av det spente politiske klimaet enn resten av Europa. Lite tyder på at bildet har forandret seg senere.<p><p>