Behandling av håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) hos voksne

Abstract

I Norge er håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) den vanligste bruddtypen, med en forekomst på ca. 15000 per år. Ved brudd med ingen eller lite feilstilling er det vanlig å behandle med gips. Ved brudd med feilstilling er det aktuelt med mer avanserte teknikker. Det er imidlertid uklart hvilke pasienter som bør opereres og hvem som bør få annen behandling, samt hvilke operasjons-metoder som har best effekt. Videre er det uklart hva som er de(n) optimale reposisjons-metoden(e), og hvilke rehabiliteringstiltak som er best egnet for pasienter med håndleddsbrudd. Resultatet er at det per i dag er stor behandlingsvariasjon i Norge.

The most frequent type of fracture in Norway is the fracture of the distal radius, with an incidence of approximately 15,000 per year. Plaster cast is the usual treatment for uncomplicated fractures, whereas more advanced techniques are often used for complicated fractures. However, it remains uncertain which patients should be treated surgically, and which methods are the most appropri-ate. In addition, it is still not established whether it is the type of fracture or possibly the age of the patient that should be decisive for what treatment to opt for. In addition, there is still uncertainty around which methods of reduction and rehabilitation are best suited. As a result, there is a rela-tively large variation in practice in Norway.