Hvilke faktorer har betydning for å forebygge sekundærtraumatisering for helsepersonell som arbeider med traumebevisst omsorg i spesialisthelsetjenesten?

Abstract

Ved å intervjue 2 vernepleiere og 2 sykepleiere som ansatt i spesialisthelsetjenesten har jeg fått større innsikt i hvilket behov de har for å forebygge sekundærtrauamtisering i arbeid med traumatiserte pasienter. Helsepersonell som arbeider med andres grusomme historier med vold, tap og sorg kan selv oppleve de samme symptomene som pasienten selv.

Prosjektet hadde fokus på hvilke faktorer og strategier deltakerne hadde for å forebygge sekundærtraumatisering. Tre kategorier utpekte seg som betydningsfulle. 1. Det psykososiale arbeidsmiljø: her ble det viktig med støttende kolleger, samt mulighet for veiledning, debrifing og refleksjonsmøter, jevnlig. 2. Strategier for selvivaretakelse: i arbeidstida og på fritida. Her ble både bevisste og ubevisste strategier delt. 3. Den siste faktoren var en mestringsstrategi som gikk ut på å se det friske hos pasienten, og fokusere på de områdene som pasienten mestrer. Dette ga mot for helsepersonell til å fortsette i jobben med andres detaljerte traumeopplevelser.