Analyse av regelverket – Regelverket knyttet til produksjon, areal- og lokalitetsforvaltning og områdesamarbeid i havbruksnæringen

Abstract

Rapporten gir en fremstilling av regelverket knyttet til produksjon, areal- og lokalitetsforvaltning og områdesamarbeid i havbruksnæringen. Regulering av produksjonen har gjennom hele havbruksnæringens historie vært sentralt. Rapporten gir en historisk oversikt over sentralt regelverk for regulering av næringen fra 1970-tallet frem til gjeldende regulering. Miljøhensyn har fått stadig større fokus. I dag reguleres veksten i produksjonskapasiteten innen havbruksproduksjon ut fra en vurdering av miljømessig bærekraft. Behov for nye lokaliteter, utvidelser av eksisterende lokaliteter, samt endringer i lokalitetsstruktur, gjør at arealforvaltning står sentralt innen havbruksretten. Også når det gjelder forvaltning av det sjøareal som er avsatt til akvakultur i arealplan (lokalitetsforvaltning), har økt konkurranse mellom aktører gjort tildeling og tilbaketrekking av akvakulturlokaliteter til et aktuelt tema. Rapporten gir en oversikt over gjeldende regelverk og drøfter spørsmål knyttet til grensen mellom hva som reguleres i bestemmelser til arealplaner og i sektorregelverket. Havbruksdrift i sjø med åpne merder gjør at det er et potensial for gjensidig påvirkning fra havbruksdrift på ulike lokaliteter. Dette gjelder i særlig grad knyttet til fiskehelse. Dette har gjort at det er behov for områdesamarbeid, og at krav til dette er inntatt i regelverket. Rapporten gir en oversikt over sentrale bestemmelser knyttet til slikt områdesamarbeid.

This report provides a presentation of the regulations related to production, site management and sea-area cooperation in the aquaculture industry. Regulation of production has been central throughout the history of the aquaculture industry. Environmental considerations have received increasing focus. Today, the growth in production capacity in aquaculture production is regulated on the basis of an assessment of environmental sustainability. The need for new sites, expansions of existing sites, as well as changes in site structure, means that sea area management is central to aquaculture law. Aquaculture operations at sea with open cages means that there is a potential for mutual influence from aquaculture operations. This applies in particular to fish health. This has meant that there is a need for sea-area cooperation, and that requirements for this have been included in the regulations.