Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften og EØS-avtalens regler om statsstøtte

Abstract

Avhandlingen drøfter den norske regionalt differensierte arbeidsgiveravgiftens forhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Dette omfatter to hovedproblemstillinger. For det første drøfter avhandlingen spørsmålet om det gjeldende godkjenningsvedtaket for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften overholder forholdsmessighetsprinsippets krav for å anse statsstøtte forenlig med EØS-avtalen. For det andre foretar avhandlingen en rettspolitisk drøftelse av hvordan EFTAs overvåkningsorgan (heretter omtalt som «ESA» ) burde utøve forvaltningskontrollen overfor ordningen med regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften fremover.

Avhandlingen dokumenterer at for å være forenlig med det indre marked må statsstøttetiltak overholde et spesifikt krav til forholdsmessighet som gjelder på statsstøtteområdet. Analysen av ESAs godkjenning av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift viser hvordan ESAs godkjenningsvedtak erklærer forenlig en driftsstøtteordning med et uklart og sammensatt formål, hvor nødvendigheten av driftsstøtte er særlig svakt vurdert. Godkjenningen innebærer stor risiko for å gi driftsstøtte til foretak i områder som ikke er rammet av vesentlige regionale ulemper, eller støtte som overstiger det ulempene tilsier. RDA-ordningen må innskrenkes betydelig for å overholde forholdsmessighetskravet. I motsatt fall er det risiko for at en fremtidig godkjenning kan annulleres ved EFTA-domstolen som stridende mot forholdsmessighetskravet.

Avhandlingen foretar i tillegg en rettspolitisk drøftelse av hvordan EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen hvordan bør utøve statsstøttekontrollen overfor Norge fremover for å sikre en støtteordning som oppnår regionalstøtteregelverkets målsetning om å fremme regional utvikling med mest mulig begrensede forstyrrelser på konkurransen og samhandelen.