Juanito Laguna and Ramona Montiel in the Anthropocene: An ecofeminist perspective on the artwork of Antonio Berni

Abstract

I denne oppgaven analyserer jeg seriene om Juanito Laguna og Ramona Montiel av den Argentinske kunstneren Antonio Berni (1905-1981), gjennom et utvalg av miljøkritisk / økofeministisk teori. I den nåværende konteksten av globale klimaendringer, tror jeg denne analysemetoden tilfører en ny dimensjon til vår forståelse av Bernis serier. Økofeministisk filosofi hevder at det er en kobling mellom utnyttelse av mennesker og utnyttelse av naturen gjennom en global, nyliberal markeds kraft. Jeg hevder at Berni kommer med en lignende påstand gjennom sin serie av Juanito, gategutten fra slummen i Buenos Aires og Ramona, den prostituerte som tiltrekkes av forbrukersamfunnets mange fristelser mens hun samtidig fortæres av sin egen dårlige samvittighet. I over 20 år samlet Berni materialer i slummen og rester fra forbruker samfunnet som han resirkulerte i mer enn 150 verk i seriene om Juanito og Ramona. I dag står fortellingene om karakterene og materialet de er laget av som stille, men viktige vitnesbyrd om en destruktiv utvikling. Jeg argumenterer for at seriene om Juanito og Ramona kan leses som en kontra-visualitet til antropocen estetikk. Jeg hevder at, i motsetning til og imot en antropocen estetikk, er den sosiale og miljømessige volden som produseres av industrialisering, veldig synlig i serien. Ved å bruke et økofeministisk perspektiv på serien Juanito og Ramona, er mitt mål å understreke sammenføyningen av økologisk skade med allerede eksisterende mønstre av sosial ulikhet når det gjelder geografi, rase, klasse og kjønn uttrykt i verkene. forhåpentligvis kan fortellingene til Juanito, Ramona og Berni selv bidra til en utvidet synlighet av sammenhengen mellom økologisk nedbrytning og de mange former for sosial undertrykkelse.