Innføring av responstid i ambulansetjenesten: Beredskapsmessig forsvarlig?

Abstract

De siste 20 årene har det vært en diskusjon om en innføring av responstid for ambulansetjenesten, noe som ikke har blitt et fastsatt krav enda. I dagens ambulansetjeneste eksisterer det veiledende responstider, noe som har vist seg å være vanskelig å følge i 90% av utrykningene. Myndighetene ønsker med en innføring av responstid å redusere tiden ambulansen bruker frem til et skadested, men dette blir begrenset av den økonomiske og strukturelle omorganiseringen en innføring vil føre med seg. Studien ser på hvilke konsekvenser en innføring av responstid kan ha for beredskapen, og hvordan prosessen rundt responstid har blitt opplevd av ambulansetjenesten. Gjennom to forskningsspørsmål svares det dermed på problemstillingen: Hvordan kan en innføring av responstid påvirke ambulansetjenesten ved UNN HF?

Denne studien har primærdata fra 7 informanter innenfor ambulansetjenesten ved UNN HF, og sekundærdata fra offentlige utredninger og stortingsmeldinger vedrørende responstid i ambulansen. Konklusjonen i studien viser at en innføring av responstid i ambulansetjenesten kan ha ulike konsekvenser, som påvirkes av dynamikken mellom tjenesten og myndighetene. Den medisinske forsvarligheten av en innføring er ikke tilstrekkelig nok for ambulansetjenesten, og ulike faktorer slik som hjemmevaktordningen kan ha store konsekvenser for beredskapsarbeidet til tjenesten. Studiet viser at ved en innføring så kan vedlikehold av kunnskapen av personellet, responstiden og den ulike situasjonsforståelsen mellom tjenesten og myndighetene føre til konsekvenser for den videre opprettholdelsen av beredskapen i nærområdet. Det argumenteres at gapet i dynamikken mellom ambulansetjenesten og myndighetene bistår i konsekvensene en innføring kan medføre, og at ulike forståelser for hva tjenesten burde prioritere beredskapsmessig bidrar til dette gapet.