Oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP ved sametingsvalg sammenliknet med stortingsvalg 1989–2017: Er det nasjonale valgvinder eller samepolitikken som teller?
Abstract
Partisystemet i Sametinget kan betegnes som et hybrid system som består av både rene samiske
lister som ikke stiller til valg til Stortinget, og nasjonale partier som stiller lister både til
stortingsvalg og til sametingsvalg. Valgene til Sametinget og Stortinget holdes samtidig. Det er
derfor interessant å finne ut om det i hovedsak er de nasjonale trendene i stortingsvalgene som
bestemmer oppslutningen om de nasjonale partiene i sametingsvalgene, eller om oppslutningen
til disse partiene i sametingsvalgene følger en egen logikk. Med utgangspunkt i teorier om
såkalte første- og andreordensvalg, om sosial tyngdekraft samt effekter av valgordninger
undersøker vi ved hjelp av valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget: 1) hvorvidt
sametingsvalgene kan sies å være overskygget av stortingsvalgene for de nasjonale partiene
Ap, H, Sp og FrP, 2) hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen mellom valgene varierer
mellom de samiske kjerneområdene og områder der samisk kultur ikke er like synlig og 3)
hvorvidt vi kan finne noen effekter av veksten i valgmanntallet og endringene i valgloven til
Sametinget i 2009 på spørsmålene 1) og 2).
Description
Publisher
Sámi University of Applied SciencesCitation
Buck M, Haugen KH, Stein J, Svalestuen S: Oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP ved sametingsvalg sammenliknet med stortingsvalg 1989–2017: Er det nasjonale valgvinder eller samepolitikken som teller?. In: Johansen K. Samiske tall forteller 11, 2018. Sámi allaskuvla p. 16-41Metadata
Show full item recordCollections
© Sámi allaskuvla 2018