Abstract
Abstract
The aim of this doctoral thesis is to illuminate the principle of the best interest of the child and to assess its impact on pedagogical work in the kindergarten. The question that guided the research were; how is the Principle of the Best Interests of the Child formulated and concretized in policy documents and what implication the principle has for pedagogical work in kindergartens? The answers were based on an analysis of policy documents with the purpose to open up a space for critical awareness and engagement about policy documents and to find possible new understandings of the pedagogical work in kindergartens. The three empirical studies that form the basis of this dissertation investigate how the concept of the best interest of the child has been formulated and concretized in various policy documents. The three studies have nevertheless different foci. The first study investigates the breadth of elements / factors related to the child's best interests with the purpose to clarify the conceptual base of the principle of the child's best interests in kindergarten. In the two following studies, two of the key concepts of the first study were investigated. These were the right to democratic participation in the kindergarten and the right to special needs education for the youngest children.
The doctoral thesis is positioned from critical theory and pedagogy, were Jürgen Habermas work was the starting point. In addition the critical pedagogy of Gert Biesta's (2014; 2015) and Janusz Korczak's (2016, 2018) is used in order to understand and discuss children`s rights, pedagogy and kindergartens as institution. The ontological approach in this work is constructivism, based on Hans-Georg Gadamer’s (2010) hermeneutics. The dissertation is positioned at the intersection of law and pedagogy and because of this theory of law plays a significant role. Investigating the best interests of the child through the lens of critical pedagogical theory opens up new ways to understand the criticism of the principle and the right of the best interests of the child, where challenges and dilemmas also arise. The dissertation examines and understands the best interests of the child as something more than just a individually oriented concept. The criticism of the concepts vagueness and weakness of the best interests of the child is regarded as its strength. It is the weakness of the principle of the child's best interests, that opens up the space to discuss this as a non-legal standard (or a standard outside the law), who emphasize the importance of kindergarten teachers as central to the development of the principle and the right of the child's best interests. The principle and the right `best interests of the child` have both collective and relational dimensions and are understood in close connection with the concepts of democratic participation and inclusion.
On a general level, the doctoral thesis can contribute to new insights in pedagogy when it comes to how the Convention on the Rights of the Child and the Best Interests of the Child can be understood and applied in an educational context. By understanding the principle of the best interests of the child, both as a legal principle and a fundamental right, but also as an educational principle, kindergarten teachers are given special responsibility for the realization and implementation of this right in their field, but also for the development of the principle of the best interest of the child in practical pedagogical work in kindergarten.
Sammendrag
Formålet med avhandlingen er å bidra til kunnskap om prinsippet barnets beste som kan ha betydning for pedagogisk arbeid i barnehagen. Problemstillingen som det er arbeidet etter er: Hvordan er prinsippet om barnets beste formulert og konkretisert i policydokumenter, og hvilken betydning kan slike analyser få for pedagogisk arbeid i barnehagen? Ved å framskaffe slik kunnskap gjennom analyser av policydokumenter, har hensikten også vært å bidra til å åpne opp rommet for kritisk bevissthet og engasjement om policydokumenter og mulige nye forståelser om det pedagogiske arbeidet i barnehagene. De tre studiene som utgjør avhandlingens basis undersøker hvordan barnets beste er formulert og konkretisert i ulike policydokumenter. Måten dette gjøres på og fokusene i de tre studiene er likevel forskjellig. I den første studien undersøkes bredden av elementer/faktorer knyttet til barnets beste, hvor formålet var å få et klarere og mer konkretisert innhold i hva barnets beste i barnehagen kunne handle om. I de to neste studiene, undersøkes to viktige faktorer knyttet til fortolkningen av prinsippet og rettigheten barnets beste, som også ble identifisert i den første studien. Dette var henholdsvis retten til demokratisk deltakelse og medvirkning i barnehagen, og retten til spesialpedagogisk hjelp for de yngste barna.
Avhandlingsarbeidet er posisjonert ut fra kritisk teori og pedagogikk, hvor Jürgen Habermas filosofiske arbeid er startstedet. Videre har jeg valgt å bruke Gert Biesta og Janusz Korczak som representanter for kritisk pedagogikk - for måten å forstå og diskutere barns rettigheter, pedagogikk og barnehagen som institusjon på. Den ontologiske tilnærmingen i arbeidet er konstruktivisme, et paradigme som bygger på hermeneutikk, og hvor det særlig er tatt utgangspunkt i Hans-Georg Gadamer (2010) hermeneutiske posisjon. Avhandlingen er beskrevet som et arbeid i skjæringspunktet mellom juss og pedagogikk, hvor dermed også rettsvitenskapelig teori har fått plass. Ved at barnets beste diskuteres med utgangspunkt i kritisk pedagogisk teori, åpens det opp for nye måter å forstå kritikken som rettes mot prinsippet og rettigheten barnets beste, hvor også utfordringer og dilemma oppstår. I avhandlingen undersøkes og forstås barnets beste som noe mer enn kun en individuelt orientert konstruksjon. Ikke minst betraktes kritikken – svakheten ved barnets beste, knyttet til vaghet og uklarhet, som prinsippet styrke. Det er svakheten ved prinsippet og rettigheten barnets beste som også åpner opp rommet for å diskutere barnets beste som en utenomrettslig standard – en standard hvor – i dette prosjektet - barnehagelæreres betydning løftes fram som sentrale for utviklingen av prinsippet og rettigheten barnets beste. Prinsippet og rettigheten barnets beste har både kollektive og relasjonelle dimensjoner ved seg og forstås i nær sammenheng med begrepene demokratisk deltakelse og inkludering.
På et overordnet plan kan avhandlingen være et bidrag til ny innsikt innenfor pedagogikken når det gjelder hvordan barnekonvensjonen og barnets beste kan forstås og anvendes i en pedagogisk kontekst. Ved at prinsippet om barnets beste ikke bare forstås som et juridisk prinsipp og en rettighet, men også som en pedagogisk prinsipp, får barnehagelærere et særlig ansvar for realiseringen og gjennomføringen av rettigheten innenfor sitt fagfelt, men også for utviklingen av prinsippet om barnets beste i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen.
Has part(s)
Paper I: Eriksen, E. (2014). Prinsippet om barnets beste i barnehage. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(2), 94-104. Also available at https://www.idunn.no/npt/2014/02/prinsippet_om_barnets_beste_ibarnehagen.
Paper II: Eriksen, E. (2018). Democratic Participation in Early Childhood Education and Care - Serving the Best Interests of the Child. Nordisk Barnehageforskning, 17(10), 1-15. Also available in Munin at https://hdl.handle.net/10037/14004.
Paper III: Eriksen, E. (2014). Spesialpedagogisk arbeid i framtidas barnehage – i spennet mellom individ og fellesskap. In: Germeten, S. (Ed), De utenfor: Forskning om spesialpedagogikk og spesialundervisning (p. 103-123). Bergen: Fagbokforlaget. Also available in Munin at https://hdl.handle.net/10037/7095.