Show simple item record

dc.contributor.advisorMelby-Lervåg, Monica
dc.contributor.authorSørli, Line Walquist
dc.date.accessioned2020-12-11T08:38:05Z
dc.date.available2020-12-11T08:38:05Z
dc.date.issued2020-11-05
dc.description.abstractStudier viser at mange barn med språk- og lesevansker har hatt vansker med uttale av språklyder i førskolealder. Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom språklydsvansker, utviklingsmessige språkvansker og dysleksi. Derfor er det av interesse å undersøke om språklydsvansker kan brukes som markør for vansker med språk og lesing. Masterstudien bygger på rådata fra en seksårig longitudinell studie utført på 202 norske barn. Formålet med masterstudien er todelt. Første del handler om barn som defineres med språklydsvansker ved fireårsalderen, skårer dårligere på språktester ved samme alder og språk- og lesetester ved sjuårsalderen, sammenlignet barn uten språklydsvansker. Andre del analyserer informasjonen som kommer frem i første del for å undersøke om språklydsvansker er en risikofaktor og markør for vansker med språk og lesing. For å svare på dette brukes det et kvantitativt ikke-eksperimentelt longitudinell design, med rådata fra en norsk studie. Resultatene viser en signifikant gruppeforskjell mellom barn med språklydsvansker og barn uten språklydsvansker i språktester ved fireårsalder. Effektstørrelsen viser middels til store avvik på alle testene (d mellom -0.26 til -0.75), i favør barna uten språklydsvansker. For tre av fire tester viser t-testen et signifikant resultat. Når barn med språklydsvansker ved fireårsalder er sammenlignet med resten av gruppa på språk- og leseteser ved sjuårsalder, viser effektstørrelsen middels til store avvik (d mellom -0.25 til -0.75), i favør barna uten språklydsvansker ved fire år. T-testen viser at resultatet i lesetestene har signifikante forskjeller, mens språktestene ikke viser signifikante forskjeller. Når den statistiske styrken testes viser det at med samme effektstørrelser vil språktestene ved syv år bli signifikante med et utvalg på minst 125 barn i vanskegruppen. Til tross for at forskning bruker ulike kuttpunkt på hvor en vanske defineres, samsvarer resultatene i masteroppgaven godt med annen forskning, som viser at det er en sammenheng mellom språklydsvansker, utviklingsmessige språkvansker og lesevansker. Med dette til grunn kan språklydsvansker ved fire år brukes som en markør for risiko for vansker innenfor disse domenene.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/20055
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLOG-3901
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282en_US
dc.titleSpråklydsvansker - en risikofaktor og tidlig markør for språk- og lesevansker? En kvantitativ studie om sammenhengen mellom språklydsvansker og ferdigheter i språk og lesingen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)