Familiens betydning for ungdoms religiøse identitetsutvikling Ungdom med muslimsk bakgrunn i fosterhjem

Abstract

Tidligere forskning har vist at foreldrenes religiøse ståsted har betydning for ungdoms religiøse identitetsutvikling, men også at ungdom i økende grad ønsker å bestemme selv hvordan de praktiserer religion. I denne artikkelen spør vi hvordan ungdoms mulighet til å treffe selvstendige valg når det gjelder personlig tro og praksis påvirker deres religiøse identitet. Mer spesifikt undersøker vi hvordan ungdom med muslimsk bakgrunn utvikler sin religiøse identitet når de flytter ut av en muslimsk familiekontekst og inn i ikke-religiøse majoritetsfosterhjem. Studien er basert på kvalitative intervju med ni ungdommer i alderen 13–21 år. Våre analyser viser at religiøs identitet i fosterhjemmet gjennomgår tre typer endringer: Noen unge slutter å tro og å praktisere islam, noen er ambivalente, mens andre forfekter et islamsk livssyn, men utøver islam på en annen måte enn biologisk familie. Avgjørende for identitetsutviklingen er hvorvidt relasjonen til foreldre, i biologisk hjem og fosterhjem, er autonomifremmende eller autonomihemmende. På den bakgrunn reiser vi spørsmål ved lovverkets premiss om «kontinuitetshensyn» hvor man forutsetter at barn, det vil si unge mennesker inntil 18 år, vil dele biologisk families religiøse og kulturelle identitet.