Blar i tittel Mastergradsoppgaver i fiskehelse
Viser treff 31-50 av 65
-
Immunresponser hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) etter administrering av forskjellige oljebaserte injeksjonsvaksiner - Betydning av adjuvant ved intramuskulær og intraperitoneal injeksjon for antistoffrespons og fiskevelferd
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2016-05-18)Oppdrett av laks (Salmo salar L.) har utviklet seg til å bli en stor og viktig næring i Norge. Videre vekst i næringen er i dag først og fremst begrenset av problematikken rundt lakselus (Lepeophtheirus salmonis K.), og det er et økt behov for nye ikke-medikamentelle metoder for avlusing av laks i sjø. Bruken av oppdrettet rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) som lusespiser, er en metodene som har vist ... -
In vitro eksponering av torsketarm : histologiske og bakteriologiske forandringer som følge av eksponering av Carnobacterium maltaromaticum og Vibrio anguillarum
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007-11)Formålet med denne oppgaven er å undersøke om baktarm og fermenteringskammer hos torsk kan være infeksjonsvei for Vibrio anguillarum. Videre skal en forsøke å påvise om en probiotisk bakterie, Carnobacterium maltaromaticum kan begrense eventuelle skader som V. anguillarum påfører tarmen. Det er kjørt 5. ulike behandlingsregimer med tre fisk i hver gruppe. For å redusere antall forsøksdyr er det ... -
Induksjon av antivirale gener hos atlantisk laks (Salmo salar L.) ved intramuskulær injeksjon av ekspresjonsplasmid for interferon c (IFNc)
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-05-15)Virusinfeksjoner utgjør lakseoppdrettsnæringens største sykdomsproblem på landsbasis og forårsaker årlig store tap i form av dødelighet, redusert tilvekst, samt reduksjon i fiskehelse og - velferd. Dette til tross for omfattende smitteforebyggende tiltak og vaksinasjon. Interferonsystemet spiller en nøkkelrolle i det medfødte antivirale forsvaret hos pattedyr, hvor alarmproteinet interferon (IFN) ... -
Infeksjon av fiskandmark (Dibothriocephalus ditremus) og måsemark (D. dendriticus) hos ørret (Salmo trutta) i Takvatnet gjennom de siste 20 årene
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2021-06-07)Næringsdyroverførte parasitter er viktige i undersøkelsen av vertens diett og habitat over tid. Dibothriocephalus ditremus (fiskandmark) og D. dendriticus (måsemark) er en av de mest alvorlige parasitter hos fisk i arktiske innsjøer da de kan påføre fiskeverten store konsekvenser og i verste fall død. I Takvatn var disse en av årsakene til at det ble iverksatt et uttynningsfiske av røye på 1980-tallet. ... -
Infestasjon med bendelorm (Eubothrium sp.) i oppdrettslaks (Salmo salar L.) i sjø. En kartlegging av smittedynamikk hos vår- og høstutsett i Hordaland
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2019-05-15)Det har i flere år blitt rapportert om økte forekomster av bendelorm i oppdrettslaks i Norge. Det ble derfor etablert et prosjekt i 2017, FHF 901449. Denne studien utgjorde en del av dette prosjektet. Det har blitt satt spørsmål om tidspunkt for utsett av smolt og om størrelsen på fisken påvirker infestasjonsdynamikken til parasitten. Hensikten med denne studien var dermed å undersøke infestasjonen ... -
Interferon som adjuvant i DNA-vaksine mot ILA-virus hos atlantisk laks (Salmo salar L). Kinetikk i antistoffrespons, effekt på drap av celler som uttrykker antigen og effekt på vekst
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-05-26)Virussykdommer forårsaker i dag de største tapene i norsk lakseoppdrett og dagens tilgjengelige virusvaksiner er ikke effektive nok til å bekjempe virussykdommene. Den mest effektive virusvaksinen mot virussykdom hos laks i dag er DNA-vaksine mot rhabdoviruset infeksiøs hematopoetisk nekrose virus (IHNV), men det viruset finnes ikke i europeisk lakseoppdrett. Robertsen´s forskningsgruppe jobber med ... -
Keratocyttlignende celler fra hornhinne og hud hos atlantisk laks (Salmo salar L.). Mikro- og nanoplast, mitokondrieutveksling, fusjonering og celletunneler
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-15)Huden og hornhinnen utgjør fiskens forsvarsbarrierer mot ytre påkjenninger. Begge har mobile celler kalt keratocytter. Dette er en av de mest bevegelige cellene som er kjent. Cellene gjenoppretter raskt barrieren hvis vevet skades ved å vandre ut fra sårkantene mot midten av såret. Sårhelingen effektiviseres ved at cellene bedriver fagocyttisk aktivitet av fremmedlegemer. Siden cellene er meget ... -
Keratocyttlignende celler fra hornhinne og hud hos atlantisk laks (Salmo salar L.). Mikro- og nanoplast, mitokondrieutveksling, fusjonering og celletunneler
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-15)Huden og hornhinnen utgjør fiskens forsvarsbarrierer mot ytre påkjenninger. Begge har mobile celler kalt keratocytter. Dette er en av de mest bevegelige cellene som er kjent. Cellene gjenoppretter raskt barrieren hvis vevet skades ved å vandre ut fra sårkantene mot midten av såret. Sårhelingen effektiviseres ved at cellene bedriver fagocyttisk aktivitet av fremmedlegemer. Siden cellene er meget ... -
Lagring av ubefruktede egg fra Atlantisk laks (Salmo salar L.) - Effekter av mediesammensetning og lagringstid på uttrykk av maternale gener og embryooverlevelse
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-09-04)Norge er i verdenstoppen når det kommer til produksjon av oppdrettslaks der det avsettes betydelige mengder med ressurser til produksjon av rogn. Stamfisk er utvalgte individer som verdsettes på bakgrunn av fiskens egenskaper. For en eggprodusent kan det være ønskelig å kombinere kjønnsceller fra spesifikke individer på bakgrunn av deres kombinasjonspotensial. Dette kan gjennomføres hvis stamfisk ... -
Lagring av ubefruktede egg fra Atlantisk laks (Salmo salar L.). Effekter av medier og lagringstid på indikatorer for eggkvalitet
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-06-07)Eggkvalitet er definert som evnen et egg har til å bli befruktet og utvikles til et normalt embryo. Dårlig eggkvalitet kan føre til problemer med aktivering/befruktning eller senere stoppe embryonalutviklingen. Eggkvalitet baseres i hovedsak på egenskaper fra moren (maternale faktorer), men ytre faktorer kan påvirke eggkvaliteten. I kommersiell stamfiskproduksjon av Atlantisk laks (Salmo salar L.) ... -
Lys- og saltbehandling av to størrelsesgrupper lakseunger (Salmo salar L.). Smoltifisering i ferskvann og prestasjon i sjøvann.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2019-05-14)Nye metoder for å smoltifisere lakseunger er stadig vanligere. Den klassiske metoden er å regulere daglengde for å simulere en naturlig sesongrytme, mens det i dag blir vanligere å tilføre salt i ferskvann- og/eller fôr for å stimulere smoltifisering. Samtidig vil aktører ha settefiskperioden lengere slik at smolten er større ved utsett. Bruk av disse metodene anses å bidra til raskere smoltifisering, ... -
Medfødte antivirale immungener hos atlantisk laks (Salmo salar L.) rett etter klekking og ved startfôring: Ekspresjon, ontogeni og effekt av lys- og temperatur
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-14)I denne oppgaven ble genuttrykket av MDA5, TLR3, TLR7, IFNa, IFNc, Mx, viperin, ISG15, STAT-1 og PKR studert hos atlantisk laks ved 488 døgngrader (rett etter klekking) og ca 848 døgngrader (omkring startfôring). Det ble undersøkt hvilke gener som utryktes mer eller mindre i forhold til hverandre, tidlig utvikling av genuttrykk (ontogeni) og effekt av lys- og temperatur på ekspresjon. Resultatene ... -
Morphological and gene expressional effects of a 30 second warmwater treatment on Atlantic salmon (Salmo salar L.).
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-05-15)Vi undersøkte effektene av en 30 sekunders behandling ved 34 °C på Atlantisk laks (Salmo salar L.) under kontrollerte omstendigheter i et laboratorium. Disse effektene ble så sammenliknet med en Thermolicer-behandling fra felt. Effektene som ble undersøkt var: makroskopiske velferdsindikatorer, histologiske endringer og endringer i genuttrykket til laksen før/etter og på tvers av behandlinger. Vi ... -
Normalhistologi hos oppdrettet rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.). Med fokus på organene hud, gjeller, hjerte, nyre, milt, pankreas og lever
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2019-05-15)Lumpfish (Cylcopterus lumpus) is increasingly used as cleaner fish in intensive farming of Atlantic salmon (Salmo salar) with an aim to control the infection of lice on the salmon. The lumpfish is itself exposed to a number of infections, both bacterial, viral, parasitic and fungal, and there is still a lack of knowledge regarding these infections and their impact on the fish. In order to assess the ... -
Parasitter hos oppdrettstorsk i Nord-Norge
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007-05-15)I dette studiet ble forekomsten av parasitter hos oppdrettstorsk fra lokaliteter med ulike miljøforhold sammenlignet. Totalt 80 torsk ble undersøkt fordelt på tre lokaliteter i henholdsvis Storfjorden, Balsfjorden og Ørnfjorden i Troms fylke i Nord-Norge i perioden juli/august 2004. På grunn av varierende abiotiske og biotiske forhold ble det forventet å finne ulike forekomster av parasitter hos ... -
Parasittsamfunn hos sjøørret (Salmo trutta L.) i Hardanger og Steigen
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-05)Parasittsamfunnene hos sjøørret (Salmo trutta) fisket i sjø i Hardanger og Steigen ble undersøkt vinter, sommer og høst med hensyn på om det var ulikheter mellom parasittsamfunnene, og endringer i samfunnene mellom de ulike årstidene. Totalt ble det registrert 14 parasittarter og parasittgrupper, der ni var marine og fem var fra ferskvann. De marine parasittsamfunnene var svært like hos sjøørret i ... -
Påvisning av melaninflekker i filet hos slakteklar Atlantisk laks (Salmo salar L.)
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2016-05-18)Melaninflekker i laksefileten er et stort kvalitetsproblem hos norsk oppdrettslaks. De brune pigmentflekkene i fileten forårsakes av et pigment, kalt melanin, som gjør at fileten blir nedklassifisert. Årlig taper norsk oppdrettsnæring rundt 1 milliard norske kroner som følge av dårlig kvalitet på fileten. Årsaken til melaninflekker har lenge vært ukjent. Tidligere fikk vaksiner mye av skylden, men ... -
PLGA nanopartikler som vaksinebærere
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2009-06-05)Fiskeoppdrett er i dag en av Norges største og viktigste eksportnæringer. Dette er en suksesshistorie som ikke ville vært mulig uten vaksiner. Etter gjennombruddet med utviklingen av velfungerende vaksiner mot sentrale sykdommer på 80- og 90- tallet har ekspansjonen i næringen vært enorm og det sjøsettes i dag over 200 millioner smolt årlig. Men selv om de fleste bakteriesykdommer hos laksefisk i ... -
Polymere partikler som vaksinebærere i atlantisk laks (Salmo salar): en studie av antistoffrespons og depoteffekt ved bruk av partikler med ulik størrelse, molekylvekt og L:G forhold.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-06-14)Sammendrag Partikler av polymerene poly (lactide-co-glycolide) acid (PLGA) og poly (lactide) acid (PLA) har vist seg å være effektive som adjuvanter/antigendepot i musemodeller, hvor de bidrar til å fremprovosere en robust og vedvarende antistoffrespons. Fremdeles er PLGA/PLA-partiklenes egenskaper som adjuvans i atlantisk laks lite kjent. Målet med dette studiet var å sammenlikne depotegenskapen ... -
Produksjonsindusert stress på rogn (Salmo salar L.) og effekter på immun- og stressrelaterte gener etter smitte av plommesekkyngel med Yersinia ruckeri
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2016-05-18)I denne oppgaven blir det sett på hvordan produksjonsindusert stress i form av mekanisk sjokking og/eller transport under embryogenesen (300-400 døgngrader etter befruktning (dgr)) ville påvirke overlevelse og uttrykk av immun- og stressrelaterte gener på plommesekkstadiet (740-900 dgr) etter en immunologisk utfordring - badsmitte med <i>Yersinia ruckeri</i>. Utvalgte immun- og stressrelaterte gener ...