Gir utdanning lavere diabetes-prevalens og lavere nivå av glykosylert hemoglobin (HbA1C)? En tverrsnittsstudie fra Tromsøundersøkelse IV 1994/ 95.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: De fleste som har diabetes i Norge har diabetes type 2. Antall personer med denne sykdommen forventes å øke. Overvekt, fysisk inaktivitet og usunne vaner øker risikoen for diabetes. Diabetes og dens relevante risikofaktorer følger en sosial gradient hvor de med lavest utdanning har høyest risiko. Materiale og metode: Data i oppgaven er hentet fra Tromsøundersøkelse IV, og baserer seg på spørreskjema og en liten klinisk undersøkelse. Vi har inkludert 20084 personer med data om utdanningslengde og selv-oppgitt diabetes i analysen. Vi har ekskludert personer under 35 år og de som oppgir å ha fått diabetes før 35-års alder fra analysen. Det er i hovedsak diabetes type 2 vi studerer. I analysene av relasjoner mellom utdanningslengde og HbA1c er også personer som oppgir å ha diabetes blitt eksludert. Resultat: Det er en signifikant sammenheng mellom diabetesprevalens og utdanningslengde for begge kjønn, med sterkest sammenheng for kvinner. For kvinner er det en signifikant sammenheng med HbA1c-nivå og utdanningslengde justert for noen faktorer. I en mer omfattende analyse var det ingen signifikant sammenheng. For menn er det ingen signifikant sammenheng med HbA1c-nivå i noen analyser. Det er signifikant sammenheng mellom relevante risikofaktorer og utdanningslengde for begge kjønn. Konklusjon: Diabetesprevalens og risiko for diabetes reflektert i økt HbA1c-nivå varierer med utdanningslengde. Resultatene våre viser signifikante sammenhenger som består etter justering for livsstil. Dette tyder på at et ønske om å redusere sosiale ulikheter i helse i tillegg til å fokusere på den enkeltes levevaner, må inkludere tiltak på samfunnsnivå som bidrar til utjevning av ugunstige levekår. Nøkkelord: Diabetes, HbA1c, risikofaktorer, sosioøkonomisk status, utdanningslengde.