Populismens retorikk: trussel eller ressurs for deliberativt demokrati?

Abstract

Å deliberere (eng: to deliberate) vil si å drøfte noe, for eksempel sannheten av en påstand eller riktigheten av en handling, ved å vurdere grunner for og imot. At en demokratiteori er «deliberativ», betyr som minimum at den tildeler offentlig politisk diskusjon en eller flere sentrale funksjoner i et velfungerende demokrati. Til forskjell fra «aggregative» modeller som fokuserer på stemmegiving og majoritetsstyre, ser deliberative modeller demokratiet som en løpende diskusjon mellom (ideelt sett) frie og likestilte borgere. Det er gjennom demokratisk deliberasjon at lovgiving og maktutøvelse får legitimitet, tvilsomme påstander utfordres, minoriteter blir hørt, dominans og urettferdighet kritiseres, med mer. Deliberative demokrater er derfor ikke bare opptatt av ytringsfrihet, men også av kvaliteten på det som sies og hvem som kommer til orde; av politiske, kulturelle og sosioøkonomiske betingelser for demokratisk deltagelse; samt av etiske og kognitive forutsetninger for vellykket deliberasjon.