En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens Grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet

Abstract

Siktemålet med avhandlingen har vært å presentere nylesninger av Hamsuns tre romaner Pan (1894), Markens Grøde (1917) og Landstrykere (1927) med utgangpunkt i Mikhail Bakhtins kronotopbegrep. Sentralt innenfor alle tre romanene stod en dominerende naturskildring med røtter i idyllbegrepet, slik Mikhail Bakhtin fremla det i essayet Forms of Time and of the Chronotope in the Novel. En hypotese som ble undersøkt, var hvorvidt naturrommet fungerte som arena for karakterenes ulike selvrealiseringsprosjekter.

På grunn av kronotopbegrepets omfattende karakter har romanenes sentrale steder, med deres tids- og verdimessige implikasjoner, blitt kommentert og drøftet. Kronotopbegrepet har vist hvordan karakterenes handlinger og samhandlinger ikke bare er basert på karakterenes individuelle egenskaper, men også på de steds- og tidsforhod som de er en del av. Den knute av tid, sted og verdier som jeg har latt kronotopbegrepet representere, har dannet bakgrunn for analysen av de komplekse karakterforholdene i de aktuelle romanene. Analysene har vist hvordan et sted kan romme flere kronotoper, slik at karakterenes kronotopiske tilknytning er mer komplisert enn hva deres stedlige plassering skulle tilsi.

Kronotopbegrepet bidro både til å identifisere det naturrommet som idyllen sprang ut av, samtidig som det var et viktig grep for karakteranalysen. I motsetning til Bakhtins stabile idyllkonstruksjon, var idyllene i Hamsuns tre romaner preget av ustabilitet. Naturrommet rommer muligheter for individuell utfoldelse, og er sentralt innenfor alle de tre mannlige protagonistene Thomas Glahn, Isak og Edevarts prosjekter. For de kvinnelige karakterene var naturrommets selvrealiserende karakter imidlertid av mer begrenset art, og innenfor Augusts pikareske prosjekt i Landstrykere hadde idyllkronotopen ingen plass. I Landstrykere var likevel nærværet av henholdsvis idyll- og pikareskkronotopen viktig å undersøke, fordi disse to kronotopenes tilstedeværelse kunne forklare den hyppig kommenterte todelingen av romanen.