Hvordan opplever personer som er utsatt for seksuelle overgrep i barndommen å bli møtt av hjelpetilbud - Hva oppleves som hjelpsomme og mindre hjelpsomme tilbud?

Abstract

Foreliggende studie undersøker hva voksne utsatt for seksuelle overgrep som barn (SOB) i ettertid oppfatter som hjelpsomt og mindre hjelpsomt i møte med hjelpetilbud og hjelpere, og i tillegg hvordan de ideelt sett ønsker at utsatte for SOB skal bli møtt. Datainnsamlingen foregikk ved at besøkende ved fem støttesentre i Norge besvarte anonyme spørreskjemaer, bestående av åpne og lukkede spørsmål. Totalt 22 informanter oppfylte inklusjonskriteriet om å ha vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Et mixed-metode design med fortolkende fenomenologisk analyse og deskriptiv statistikk ble benyttet. Studien viste at mest hjelpsomme erfaringer var god tilgjengelighet og tilrettelegging av hjelpetilbud og muligheten til å snakke åpent. En hjelpsom hjelper viste forståelse, ivaretakelse, trygghet, spurte direkte om overgrep og formidlet kunnskap om SOB. Minst hjelpsomme erfaringer var lang ventetid og vanskelig tilgjengelighet i hjelpetilbud og at hjelper hadde manglende kunnskap og uttrykte nedlatende og ikke-forstående adferd og utsagn relatert til SOB. Studien viser at økt kunnskap om SOB er viktig både for utsatte og deres hjelpere for at utsatte kan få den hjelp de trenger, og at de kan bli møtt av hjelpere som både har kunnskap om SOB og kan imøtekomme utsatte på respektfulle og lyttende måter.

Nøkkelord: seksuelle overgrep mot barn, utsatte, hjelpsomme hjelpetilbud, mindre hjelpsomme hjelpetilbud, hjelpetilbud, SMISO, hjelper