Medaljens bakside. Hvilken rolle har innlæringen av kritisk tenkning i den digitaliserte skolen?

Abstract

Denne oppgaven omhandler en navngitt empirisk observasjon, som angår et spenningsforhold i skolen. Spenningsforholdet dreier seg om hvordan innlæringen av kritisk tenkning blir en forutsetning i en digitalisert opplæring. Digitale verktøy har medført en omfattende reform av norsk skole, som har ført med seg utilsiktede konsekvenser. På grunnlag av dette har jeg navngitt observasjonen min «medaljens bakside». Det har vært nærliggende å undersøke hvordan digitaliseringen av opplæringen kan påvirke elevenes handlingsrom. Elevenes evne til å tenke kritisk tenkning står sentralt i den nye læreplanen som blir innført fra skolestart 2020. Gjennom å ha utvikle en kritisk sans, rustes elevene for det samfunnet de møter etter endt utdanning. Analysen viser at forståelsen for hva kritisk tenkning i læreplanen gjerne knyttes til argumentasjonsferdigheter, kildekritikk og kunnskap om begrepet kritisk. Begrepet kritisk tenkning sees i mindre grad som en prosess, hvor spørsmål som utfordrer elevenes tankeferdigheter blir feid under teppet. Kritisk tenkning blir en del av den generelle dannelsesprosessen, så vel som den akademiske dannelsesprosessen. Konsekvensen av en mislykket innlæring av kritisk tenkning kan medvirke til å øke forskjellene i samfunnet. Det empiriske materialet i denne oppgaven består av et utvalg av dokumenter, som alle angår digitaliseringen av opplæringen sett i forhold til kritisk tenkning. Den metodiske tilnærmingen til undersøkelsen har vært en kvalitativ dokumentanalyse, supplert med Richard Swedbergs teoretiseringsprosess. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i Bourdieus teori, og omfatter klasse og aktører i skolefeltet. Analysen er delt i tre. I første del presenteres aktualiseringen av kritisk tenkning i en digitalisert skole. Andre del tar for seg hvilke fag kritisk tenkning bør være en del av. Tredje del ser på hvordan konsekvensene av digitaliseringen kan sees i sammenheng med sosial reproduksjon i utdanning, sosial ulikhet og kjønnsforskjeller. Teoriene, som angår handling, makt og danning, anvendes i oppgavens drøftingsdel til å tolke materialet. I tillegg har jeg selv forsøkt å komme opp med fruktbare begrep. For å tydeliggjøre generasjonsskillet blir følgende begrep lansert i forstudiet: født analog/født digital. I sen-teoretiseringen blir følgende tre begrepene lansert: de digitale, komplette tenkere og livets harde skole. Oppgaven sammenfattes av en forklaring på den navngitte empiriske observasjonen, som tester teoretiseringen og svarer på de tre forskningsspørsmålene.