Humorale immunresponser i bukhule og systemiske organer hos Atlantisk laks (Salmo salar L.) – sammenligning av levende og inaktivert salmonid alphavirus 3 administrert i bukhulen
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/21228Date
2019-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Abrahamsen, MathiasAbstract
Pankreassykdom (PD) er en sykdom som forårsakes av salmonid alphavirus (SAV) og anses som en av de mest utbredte virussykdommene i dagens oppdrettsnæring. I tillegg til at sykdommen fører til store tap for næringa, utgjør sykdommen også et stort problem sett fra et fiskevelferds-perspektiv. Siden det ikke finnes behandling mot sykdommen ligger fokuset på forebyggende tiltak. Det er utviklet flere vaksiner med formål å redusere dødelighet og antall utbrudd knyttet til PD, men med suboptimale resultater. Virusvaksiner settes vanligvis intraperitonalt (ip) i bukhulen hos fisken og en viktig del av beskyttelsen er at de induserer nøytraliserende antistoffer i serum. Nøytraliserende antistoffer skilles ut av antistoff-sekreterende B-celler (ASC). Distribusjonen av og responsen til ASC før, under og etter en virusinfeksjon i bukhule og systemiske organer er lite studert i fisk. DNA-vaksiner med plasmider som koder for virusproteiner eller IFN-I er vist å stimulere antivirale prosesser i fisk, men mekanismene bak og virkemåte for disse responsene er også lite studert i fisk, både i eksperimentelle studier av levende fisk og i cellekultur. På bakgrunn av dette ble laks ip injisert med inaktivert eller levende SAV og B-celle responsene i bukhule og systemiske organer ble kartlagt over 10 uker etter injeksjon ved hjelp av et B-celle ELISpot assay for å måle antallet IgM-produserende celler. RT-qPCR ble brukt til å verifisere SAV-infeksjonen ved deteksjon av virustranskripter (nsP1) i hjerte, mens ELISA ble brukt til å måle SAV E2-spesifikk antistoffrespons i serum. I et separat forsøk ble naive leukocytter fra laks stimulert med ulike type I IFNer for å studere hvordan IFN-I påvirker antall IgM ASC i cellekultur.
Allerede 3 uker etter smitte hadde frekvensen av IgM ASC økt betydelig i bukhule, men også i milt og baknyre, sammenlignet med kontrollfisken. Forhøyet frekvens IgM ASC i baknyre ble videre observert 6 uker etter smitte. Generelt var økningen av IgM ASC moderat i alle vev etter ip injeksjon av inaktivert SAV, men i baknyre var antallet forhøyet, sammenlignet med kontrollgruppen, allerede 3 uker etter injeksjon. Lave nivåer av virustranskripter ble observert 3 uker etter smitte og høyeste nivå ble målt i uke 6. Nedgangen i virustranskripter etter uke 6 knyttes til en signifikant økt SAV E2-spesifikk antistoffrespons 6 uker etter smitte. Det separate forsøket viste at IFNa og IFNb stimulering av leukocytter i kultur ikke øker antallet IgM ASC, men at IFNc gir en beskjeden effekt ved langtids inkubering av cellene. Disse funnene har bidratt til å belyse B-celle responser hos naiv og smittet laks i sjøvann, og effekten av IFN-I på naive lakseleukocytter i cellekultur, og er viktige oppdagelser for videre forskning.
Publisher
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2019 The Author(s)
The following license file are associated with this item: