Eie eller leie, valg eller tvang? Samiske bygsler i Vaapste og Raane 1690 – 1800: Samisk handlingsrom i kongemaktenes grenseland

Abstract

Avhandlinga tar for seg samiske «Böxel-land» i Vaapste og Raane 1690 – 1800. I lappekodisillen brukes begrepet «Böxel-land» som en norsk parallell til de svenske «Skatte-Land». «Böxel», eller bygsel, er et norsk system for leie av jordbruksland, og avhandlinga undersøker hvordan de samiske bygslene kan forstås i og utafor en samisk kontekst. Et vesentlig spørsmål er om de samiske bygslene virkelig var landleie slik som begrepet forstås innafor norsk agrarhistorie. Ved å bruke ulike kilder og metoder, og ved å forsøke å fortolke data ut fra et samisk aktørperspektiv, bygges det opp en argumentasjon for at bygslene ikke kan forstås på samme måte som agrare bygsler. De samiske bygslene var frivillige bekreftelser på bestående samiske rettigheter, sjøl om dette ikke var synet til myndigheter eller nordmenn. Bygselbegrepets formelle rammer skulle allikevel komme til å begrense samiske rettigheter på sikt. Ved å vise hvordan land vekselvis kunne være bygsel- og skatteland over tid, argumenteres det også for at bygsel- og skatteland var to sider av samme sak; uttrykk for underliggende tradisjonelle samiske rettigheter.

Dotkemetjaalege tsiehkiem saemien «Böxel-land» Vaapstesne jïh Raanesne 1690 – 1800 goerehte. Lappekodisillesne «Böxel-land» nöörjen parallelline åtnasåvva dïsse mij gohtjesåvva «Skaehtielaante» Sveerjesne. «Böxel» jallh «bygsel» lea nöörjen vuekie laantem jåartabårran leejjedh, jïh dotkemetjaalege goerehte guktie maahta dejtie saemien laanteleejjemidie saemien kontekstesne jïh saemien konteksten ålkolen guarkedh. Vihkeles gyhtjelasse lea mejtie saemien «bygsel» rïektesisnie lij laanteleejjeme seammalaakan goh baakoetjïertem nöörjen båantahistovrijen sisnjelen guarkoe. Viehkine ovmessie gaaltijh jïh vuekieh nuhtjedh, jïh viehkine pryövedh bïevnesh toelhkestidh saemien aktöören vuajnoen mietie, argumentasjovne tseegkesåvva ihke ij gåaredh «bygsel» seammalaakan guarkedh goh båantan laanteleejjemh. Saemien «bygsel» lij jïjtjevyljehke nænnoestimmieh tjåadtjoen saemien reaktide, jalhts daate ij lij åejvieladtji jallh daaroej vuajnoen mietie. Bygsel-baakoetjïerten byjjes mierieh edtjin læjhkan saemien reaktah gaertjiedidh tïjjen åvtese. Viehkine vuesiehtidh guktie laante meehti låtnoehtidh bygsel- jïh skaehtielaantine årrodh guhkiebasse, dotkemetjaalege aaj argumeentem buakta bygsel- jïh skaehtielaante lij göökte bielieh seamma aamhtesistie; dïhte våaromem aerpievuekien saemien reaktide buerkiesti.

The thesis investigates the phenomenon of Saami «Böxel-land» in Vaapste and Raane 1690 – 1800. «Böxel-land» is mentioned in the Lappecodicil as the Norwegian parallel to «Skatte-Land» (taxlands) in Sweden. The Lappecodicil is a part of the 1751-border treaty between the kingdoms Sweden and Norway, and protected and regulated Saami rights to cross the border. «Böxel», or «bygsel», is a Norwegian system of agrarian land-lease, and the thesis investigates how this phenomenon can be understood in a Saami context, and outside of it. Fundamentally, the question is also whether the Saami «bygsel» really was a system of land-lease or not. By using different sources and methods, and by seeking to interpret data from a perspective of Saami agency, the thesis argues that the Saami «bygsel» cannot be understood only as formal land-lease. The thesis argues that Saami «bygsel» was basically a voluntary formal confirmation of traditional Saami rights, even though they were not acknowledged as such by authorities nor Norwegians. Additionally, the formal framework of «bygsel» would limit Saami rights in the long run. The thesis also argues that «Böxel-land» and «Skatte-Land» were two manifestations of the same underlying traditional Saami rights by demonstrating how land could be «Böxel-land» and «Skatte-Land» interchangeably over time.