Lesing hos voksne minoritetsspråklige i grunnopplæring En kvalitativ studie av hva vektlegging av førlesefasen kan bety for elever med mangelfull skolebakgrunn
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/21306Date
2020-06-01Type
MastergradsoppgaveMaster thesis
Author
Fjærvoll, SisselAbstract
Tema for oppgaven er å undersøke leseprosessen til minoritetsspråklige elever i grunnskole for voksne. Gjennom oppgaven ser jeg på hvilken betydning førlesefasen har for minoritetsspråklige elever med liten eller ingen skolebakgrunn. Temaet er sentralt, fordi det er en svært viktig oppgave for skolen å lære elever å lese med forståelse, og fordi det ser ut til at minoritetsspråklige elever skårer dårlig på lesetester. Forskning viser at det å bruke tid på førlesingsaktiviteter, blant annet ved aktivering av bakgrunnskunnskaper, fremmer leseforståelse. Studien har en teoretisk og en empirisk del. I den teoretiske delen presenterer jeg forskning og teori som er relevant for leseforståelse i et minoritetsspråklig perspektiv, med vinkling mot svake lesere og begynnerlesere. Den empiriske delen bygger på et kvalitativt studie rundt problemstillingen:
Hvilken betydning har førlesefasen i en leseprosess for minoritetsspråklige elever i grunnskole for voksne? Problemstillingen er vid, og jeg har derfor valgt å konkretisere den med tre forskningsspørsmål:
Hvilke erfaringer har minoritetsspråklige elever med førlesefasen i en leseprosess?
Hvordan ser lærere på leseprosessen til voksne minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen?
Hva kan lærere bidra med for å redusere gapet mellom eleven og teksten?
Problemstillingen og forskningsspørsmålene belyses gjennom fokusgruppeintervju med fem minoritetsspråklige elever og individuelle semistrukturerte intervju med to lærere.
Resultatene fra undersøkelsen viser at førlesefasen er viktig fordi elevene får hjelp til å forstå, og får dermed et større faglig utbytte av tekster. Det virker som de legger mindre vekt på detaljene rundt avkodingen når læreren setter av tid til førlesingsaktiviteter i fellesskap. Gjennom arbeid i fellesskap blir det engasjement rundt teksten, og elevene får andre måter å snakke om teksten på. Resultatene viser også det er lettere å aktivere bakgrunnskunnskaper gjennom samhandling med lærere og medelever i klasserommet, enn ved stillelesing. I tillegg til behov for aktivering av bakgrunnskunnskaper, har elevene behov for effektivt vokabulararbeid, også med introduksjon av nye ord og uttrykk som elevene skal møte i teksten. Når elevene er overlatt til seg selv i lesinga, har de ikke bevissthet rundt valg og bruk av lesestrategier som er nødvendige for å skape god mening i teksten. Resultatene peker også på en rekke andre faktorer som har betydning for leseforståelse, blant annet bredde og dybde i ordforråd, motivasjon og anerkjennelse.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2020 The Author(s)
The following license file are associated with this item: