Nivåer av perfluorerte stoffer i blod hos 30 år gamle menn i 1986, 1994, 2001 og 2007; Endring over tid, eksponeringskilder og mulige helseeffekter
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/21339Date
2016-05-31Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Solvoll, Karoline L.Abstract
Bakgrunn: Poly- og perfluoralkylerte stoffer (PFAS) er menneskeskapte forbindelser som de siste 60 årene har spredt seg til miljø og mennesker. Nivåene som har vært påvist i mennesker og disse stoffenes mulige negative helseeffekter har skapt bekymring. Biomonitorering bidrar i den sammenheng med viktig informasjon om nivåer og tidstrender, samt data for studier på mulige helseeffekter.
Formål: Formålet med oppgaven er å i) sammenligne PFAS nivåer i 30 år gamle menn fra Nord-Norge ved fire tidspunkter og beskrive endringer over tid; ii) sammenligne med andre studier; iii) vurdere om konsentrasjonene kan være helseskadelige for mennesker.
Metoder: Gjennom fire gjentatte tverrsnittsstudier ble totalt 120 serumprøver analysert for åtte PFASer i en nordnorsk studiepopulasjon på 30 år gamle menn fra 1986, 1994, 2001 og 2007 (n=30 ved hvert tidspunkt). Publisert litteratur ble brukt til sammenligning.
Resultater: Median serumkonsentrasjon for PFOS og PFOA doblet seg fra 1986 til 2001, og sank deretter med 57% og 30% fra 2001 til 2007 (PFOS 10,82 mg/ml og PFOA 2,36 ng/ml i 2007). Den samme trenden ble også observert for PFHxS og PFHpS i samme tidsperiode, men nedgangen fra 2001 til 2007 for disse stoffene var ikke signifikant. Serumkonsentrasjonene for PFUnDA, PFNA og PFDA viste økning gjennom alle tidspunktene.
Konklusjon: Dette studiet demonstrerer endringer i PFASer i 30 år gamle menn i perioden 1986 -2007. Endringene i konsentrasjoner mellom prøvetidspunktene samsvarer med produksjon og bruk av PFASer for samme periode. Konsentrasjonene i nordnorske menn er relativt lave og kan generaliseres til norske kvinner og menn i fertil alder. Flere effektstudier indikerer at lave PFAS-konsentrasjoner som er sammenlignbare med konsentrasjonene i denne studien kan påvirke menneskers helse. Spesielt hos sårbare grupper som gravide kvinner, foster og barn. Det er derfor viktig å gjennomføre effektstudier som tar høyde for historisk eksponering for å påvise sammenhengen mellom sykdom og PFASer.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
- Mastergradsoppgaver Helsefak [1280]
Copyright 2016 The Author(s)
The following license file are associated with this item: