De skjulte hjelpemidlene under høyere utdanning

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker holdninger, normer og mulige årsaksforklaringer til bruk av prestasjonsfremmende midler under høyere utdanning. Illegal bruk av medikamenter har fått lite oppmerksomhet i Norge, og virker som et underkommunisert og tabubelagt tema. Problemstillingen som har blitt besvart er: Hvilke holdninger har studenter til bruk av prestasjonsfremmende midler, og hva mener de kan være grunnen til at studenter bruker slike midler? For å besvare problemstillingen benytter studien seg av et kvalitativt forskningsdesign, med semistrukturerte intervju som innsamlingsmetode. Undersøkelsen baserer seg på syv intervjuer med studenter under høyere utdanning i Norge i dag. Studentene som deltar kommer fra ulike årskull i studieløpet, men samme studieretning. Det er kun undersøkt en spesifikk studieretning ved ett universitet i Norge. Det teoretiske rammeverket som benyttes er Beckers begrepsapparat ved avviksdefinisjoner, Grues forståelse av normalitet og Conrads teoretiske rammeverk omhandlende medikalisering og medisinsk sosial kontroll. Analysen kan vise til en prestasjonskultur som påvirker studenters holdninger. Informantene i studien gir uttrykk for et sterkt samhold, der faren for å falle utenfor det etablerte fellesskapet kan by på tunge utfordringer. Det fortelles om en kultur hvor kun det beste er godt nok, og studentene er villige til å ofre sosialt liv. Informantene forteller om andre studenter som utfører regelbrudd som illegal bruk av medikamenter for å imøtekomme studieretningens krav og forventninger. Det kan virke som studentenes forsøk på å opprettholde studieretningens identitet samt innfri normer, er basert på frykten for å bli sett på som annerledes. Et av de viktigste funnene i analysen er veiskillet studentene står ved, der muligheten for å bli betraktet som avviker er til stede uansett hvilken retning de velger å gå. Avviksskapelsen forklares i henhold til studentenes normale hverdag, der studieretningen konstruerer «riktige» og «gale» holdninger og handlinger. For de som leser denne studien vil nok studieretningen bli en subkulturell gruppe man ikke kjenner seg igjen i. Studieretning kan derfor bli et avvik fra andre utdanninger. Analytiske funn kan bidra til å gi en forståelse av samfunnets mulige aksept til bruk av medisiner, og makten det medisinske fagfeltet har fått. En mulig forklaring på bruk av prestasjonsfremmende midler kan være menneskers åpenhet til å løse utfordringer individuelt ved hjelp av medisiner.