«Ernæring – det er en integrert del av jobben vår». En kvalitativ studie som belyser sykepleierens erfaring med ernæringsbehandling til kreftpasienter

Abstract

Bakgrunn for valg av tema og problemstilling: Nedsatt matlyst og vekttap er noe vi ser daglig i møte med kreftpasienter, og vi har opplevd varierende fokus på ernæringsbehandlingen i praksis. Vi har funnet lite forskning om hvordan sykepleier ser på sitt eget bidrag på ernæringskartlegging og oppfølging av ernæringsbehandling. Vi ønsket derfor å utforske hvilke erfaringer sykepleiere har med kartlegging og oppfølging av ernæringsbehandling til kreftpasienter.

Oppgavens overordnede målsetting: Ved å sette fokus på denne problemstillingen ønsker vi å bidra til at helsepersonell som jobber med ernæringsbehandling til kreftpasienter blir mer bevisst på tiltakene de gjør i praksis, og får mer kunnskap om hva ernæringsbehandling innebærer. Vi ønsker med dette å bidra til en kvalitetsforbedring.

Hensikt, problemstilling og forskningsspørsmål: Vi ønsker i dette prosjektet og utforske hvordan sykepleiere legger til rette for, og ivaretar ernæringsbehandlingen til kreftpasientene i praksis.

Problemstillingen for masterprosjektet er: “Hvordan kartlegger sykepleiere på sengepost kreftpasientenes ernæringsstatus, og hvordan følger de opp ernæringsbehandlingen?”

For å besvare vår problemstilling stilte vi to forskningsspørsmål: 1) Hvordan kartlegger sykepleiere kreftpasienters ernæringsstatus? 2) Hvilke tiltak setter sykepleiere inn for å følge opp kartleggingen og hvilke faktorer hemmer eller fremmer denne oppfølgingen?

Metodisk tilnærming: Vi har benyttet et kvalitativt fortolkende design, med hermeneutikk som vitenskapsteoretisk referanseramme. Masteroppgaven er basert på to fokusgrupper med til sammen ti sykepleiere. Vi har brukt kvalitativ innholdsanalyse i analysen av datamaterialet.

Funn: Analysen resulterte i fire hovedtema med til sammen ti undertema: • Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus fra innkomst til utreise (Kartlegging ved innkomst, iverksettelse og oppfølging av tiltak og overgang fra institusjon til hjemmet) • Ernæringsbehandling som en del av den helhetlige omsorgen (krise og stress virker inn på ernæring, kreftrelaterte symptomer virker inn på ernæring) • God oppfølging av ernæringsstatus krever samarbeid (tverrfaglig samarbeid og samarbeid med pårørende) • Faktorer som påvirker ernæringsbehandlingen (organisatoriske forhold, kompetanse og manglende rutiner)

Konklusjon med implikasjon for praksis, utdanning og forskning: Funnene viser at deltagerne anså sin rolle i ernæringsbehandlingen som sentral. Deltagerne la vekt på å kartlegge ernæringsstatus ved hjelp av ulike verktøy, åpen kommunikasjon og observasjoner av pasientene. I studien ga deltagerne uttrykk for at de var flinke til å sette i gang tiltak som tilrettelegging av omgivelsene, kostregistrering, ønskekost, mellommåltider og ernæringstilskudd for å bedre pasientens inntak av ernæring. På grunn av ulike barrierer ble ikke ernæringsbehandlingen tilstrekkelig fulgt opp. På bakgrunn av våre funn mener vi at kompetanseheving, klar rollefordeling og utvikling av nye rutiner i forbindelse med ernæringsbehandling er nødvendig for å øke kvaliteten i ernæringsbehandlingen.