Farsfigurer, skeive døtre og voldens egendynamikk i "The Last of Us: Part II"

Abstract

Denne artikkelen gir en fortolkning av Naughty Dogs skytespill <i>The Last of Us: Part II</i> (2020). Med utgangspunkt i Judith Butlers kritikk av krigsdiskurser viser jeg hvordan spillet rekalibrerer kjønnsnormer, undergraver skytesjangerens konvensjoner og fremtvinger en kritisk granskning av vold og eskalering. Gjennom måten spillet avslører voldens ødeleggende egendynamikk og introduserer skeive og transkarakterer som en selvsagt del av spillverden, fremmer <i>The Last of Us: Part II</i> et inkluderende og progressivt politisk budskap.

This article offers an interpretation of Naughty Dog’s shooter game <i>The Last of Us: Part II</i> (2020). Taking Judith Butler’s critique of war discourses as a point of departure, I show how the game recalibrates gender norms, undermines conventions of the shooter genre, and invites critical scrutiny of violence and escalation. I show how the game unveils the destructive dynamics of violence and introduces queer and trans characters as a natural part of the game world, thereby issuing an inclusive and progressive political message.