Organiske utlekkstoffer fra resinbaserte tannrestaureringsmaterialer: utvikling av analysemetode ved bruk av kombinert gasskromatografi-massespektrometri og kjemisk ionisasjon
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/2210Date
2009-06-16Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Kolflåth, Øystein NerbøbergAbstract
Polymerbaserte resiner har i dag erstattet amalgam som tannfyllingsmateriale. Kvikksølv, en hovedkomponent i amalgam, har negative miljøeffekter og har antatte skadelige effekter på pasienter og tannlegepersonell. Norge innførte 1. januar 2008 forbud mot all bruk av kvikksølv i produkter. Samtidig har studier vist at innholdsstoffer og nedbrytingsprodukter kan lekke fra de polymerbaserte tannfyllingsmaterialene. Noen av disse stoffene har vist cytotoksiske, genotoksiske eller hormonhermende effekter in vitro.
Det er mange ulike polymerbaserte tannfyllingsmaterialer på markedet og stadig nye blir tilgjengelige. Ulike materialer bør derfor testes for hvilke stoffer som lekker ut og i hvilke mengder. Både kvantitativ og kvalitativ informasjon om utlekkstoffene må inngå i en vurdering av et produkts biokompatibilitet.
Analyser av disse stoffene har hittil i all hovedsak blitt utført med kombinert gasskromatografi-massespektrometri (GC‐MS) og elektron-ionisering (EI). Noen av ulempene med denne metoden er at de ulike stoffene har intensiv fragmentering og gir lite eller ingenting av molekylion. Kvantitative analyser må da baseres på målinger av fragment med lave masser som gir lite selektive metoder. Målet med denne oppgaven var å utvikle mer selektive metoder for kvantifisering av stoffer fra resinbaserte odontologiske materialer basert på GC‐MS, kjemisk ionisasjon (CI) og derivatisering av aktuelle forbindelser.
Vi har vist at GC-MS med CI er en velegnet teknikk for analyser av resinbaserte tannfyllingsmaterialer, selv om den har noen ulemper. Vi har vist at selektivitet og sensitivitet ved analyser på resinbaserte materialer kan forbedres ved bruk av CI fremfor EI. I kombinasjon med silylering gav metoden for enkelte forbindelser svært sensitive og selektive analyser. Metoden kan også anvendes på andre polymerbaserte odontologiske materialer. En ulempe med metoden er at det ikke finnes referansebibliotek med massespektra for substanser på samme måte som for EI, slik at for ukjente substanser vil EI fortsatt være en velegnet metode.
Publisher
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2009 The Author(s)
The following license file are associated with this item: