Abstract
Tema for avhandlingen er diskrimineringsvernet for samtykkekompetente personer ved tvunget psykisk helsevern. Avhandlingen tar utgangspunkt i HR-2020-1167-A, og ser på om Høyesterett tok tilstrekkelig hensyn til det diskrimineringsrettslige rammeverket. Fokuset ligger på en rettsdogmatisk analyse av Grl. § 98 og psykisk helsevernloven for å finne ut hvordan diskrimineringsvernet er i dag, og hvordan Høyesterett kunne tatt stilling til spørsmålet. Andre del av oppgaven tar for seg hvorfor Høyesterett ikke tok tak i diskrimineringsproblematikken, og hvilke konsekvenser det har for dommen.