Bevisprovokasjon som etterforskningsmetode. Om de rettslige begrensningene i politiets adgang til å benytte seg av bevisprovokasjon

Abstract

Avhandlingen handler om bevisprovokasjon som etterforskningsmetode. Avhandlingen inneholder en gjennomgang av rettspraksis som klarlegger hvilke vilkår som gjelder for bruk av bevisprovokasjon, samt innholdet av disse. I tillegg blir det undersøkt hvilke begrensninger Grunnloven § 113 og Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6 og 8 setter for politiets adgang til å benytte seg av etterforskningsmetoden.

Høyesterett behandlet nylig et typetilfelle av bevisprovokasjon hvor blant annet Grl. § 113 ble påberopt som grunnlag for at etterforskningsmetoden ikke var lovlig, og at bevisene derfor måtte avskjæres, jf. HR-2020-2137-A. Dommen ble avsagt med dissens på 4 mot 1. Under vurderingen av hvilken begrensning Grl. § 113 legger på politiets adgang til å benytte seg av etterforskningsmetoden, er det gjort en analyse av dommen, samt en vurdering av dommens rekkevidde.

Under behandlingen av begrensningene EMK legger på bruk av etterforskningsmetoden, er et bredt antall dommer fra EMD analysert for å trekke ut relevante vilkår og momenter. Avhandlingen inneholder i tillegg en vurdering av om etterforskningsmetoden bør lovfestes.