Abstract
Bakgrunnen for oppgaven er en rapport fra helsedirektoratet om tvang i psykisk helsevern etter lovendringene i 2017. Av rapporten fremkommer det at det gjennomføres et betydelig antall av såkalte «ikke-etableringer» i forbindelse med etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Oppgaven undersøker det rettslige grunnlaget for ikke-etableringer. Det er to spørsmål som aktualiserer seg i denne forbindelse. For det første hva slags krav som må stilles til en hjemmel for frihetsberøvelse i forbindelse med ikke-etableringer og for det andre hva som kan være grunnlag for slik frihetsberøvelse?