Show simple item record

dc.contributor.advisorJohnsson, Henrik
dc.contributor.authorKarlsen, Andreas Bræck
dc.date.accessioned2021-08-25T07:19:54Z
dc.date.available2021-08-25T07:19:54Z
dc.date.issued2021-05-21en
dc.description.abstractFor en elev på vg-3 kan det være vanskelig å finne det essensielle på forfatterskapet til Henrik Ibsen. Hva har lærebøker formidlet om den store forfatteren? Dette er en komparativ lærebokanalyse med utgangspunkt framstilling av Henrik Ibsen i videregående skole. Studien tar utgangspunkt i fire lærebøker gjennom historien. Lærebøkene er Norsk litteraturhistorie for gymnasiet (1925), Norsk litteraturhistorie for gymnaset (1972), Ord i tid 1 og 2 (1982) og Grip teksten (2016). Funnene viser at framstillingen av Ibsen barndom er en stabil tendens. På 1970-tallet får skolene nye læreplaner som reduserer omfanget av forfatterportrettet av Ibsen. Dette kan betraktes som et «systemskifte». Norskfaget får et utvidet tekstbegrepet der tekstinterne og teksteksterne tolkninger er i sentrum i undervisningen. Utviklingen av læreplanene fremover viser at litteraturhistorien og Ibsen blir gradvis nedtonet frem til i dag. Studien viser likevel at Ibsen og lærebøker har en stabil plass i skolen. Kvinnekampen på 1960-70-tallet er en annen tendens som påvirker framstillingen av Ibsen. Forfatteren blir en forkjemper for kvinnenes posisjon i samfunnet. Analysen viser at denne tendens er stabil også i dag. Det blir et større fokus på kritiske samfunnskuespill i dag Lærebøker fremhever få verk, i motsetning til tidligere lærebøker. Analysen av fagfornyelsen viser at det er opp til lærere å bruke Ibsen i undervisning, på grunn av åpne kompetansemål. Henrik Ibsen i norskfaget er ikke truet av den grunn. Lærebøker fortsetter å fremheve forfatteren, og studier viser at lærere bruker fortsatt lærebøker i undervisning. Dermed vil Ibsen fortsatt være en viktig faktor i litteraturundervisning. Norskfaget er i en overgangsfase fra papir til en digitalisert tekstkultur. I fremtiden må Ibsen finne sin plass i den digitaliserte verden, samtidig som det kan diskuteres om kultur siden av norskfaget har behov for mer støtte.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22233
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDNOR-3983
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042en_US
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042en_US
dc.subjectHenrik Ibsen i skolenen_US
dc.subjectLærebokanalyseen_US
dc.subjectFagfornyelsenen_US
dc.subjectGrip tekstenen_US
dc.subjectNorsken_US
dc.subjectVideregående skoleen_US
dc.subjectForfatterportretten_US
dc.titleHenrik Ibsen i et lærebokperspektiv - En komparativ lærebokanalyse av lærebøker i norsk på videregående skoleen_US
dc.typeMastergradsoppgavenor
dc.typeMaster thesiseng


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)