Show simple item record

dc.contributor.advisorMelby-Lervåg, Monica
dc.contributor.advisorNergård Nilssen, Trude
dc.contributor.authorMartinussen, Ane Sofie
dc.date.accessioned2021-08-27T05:45:49Z
dc.date.available2021-08-27T05:45:49Z
dc.date.issued2021-05-14en
dc.description.abstractForskning viser at barns tidlige språkferdigheter i stor grad holder seg stabile over tid. Funn fra flere studier tyder på at rangordningen mellom barn når det gjelder språkferdigheter er konsistent over tid. Det er bred enighet i forskningsfeltet om at tidlige språkferdigheter også er viktig for senere leseferdigheter. Tidlig identifisering av barn med språkvansker vil derfor være viktig for å kunne sette i gang gode tiltak. Foreldrerapportering har vært foreslått som en effektiv metode for tidlig identifisering blant annet i USA. På bakgrunn av dette vil det være interessant å undersøke om barn med tidlige språkvansker har vedvarende vansker med språk og lesing ved 9-årsalder, og undersøke hvorvidt foreldrerapportering er en valid metode for identifisering av barn med språkvansker. Dette masterprosjektet har dermed et delt fokus: for det første handler det om hvordan barn som strever med språk i 4-årsalderen utvikler seg videre, og for det andre om hvordan foreldrerapportering egner seg til tidlig identifisering. Prosjektet ønsker å være et bidrag til norske forhold, samt å følge barna over et lengre tidsperspektiv enn tidligere norske undersøkelser har gjort. Datamateriell er innhentet fra en longitudinell studie som har fulgt rundt 200 norske barn fra de var 4-9 år. For å få svar på problemstillingene er det brukt en kvantitativ metode, og prosjektet har et ikke-eksperimentelt longitudinelt design. Data fra barna var 4 år er basert på tester av vokabular, grammatiske ferdigheter og arbeidsminne. Data som har med foreldrerapportering å gjøre er basert på resultater av spørreskjemaet Strenghts and Difficulties Questionnaire (SDQ-P), og tre enkle foreldrespørsmål. Ved 9 år er data basert på tester av lytteforståelse, leseforståelse og ordavkoding. Utvalget er delt i to grupper, en vanskegruppe og en kontrollgruppe. Resultatene for dette prosjektet viser signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder lytteforståelse og leseforståelse ved 9 år. Dette indikerer at man kan predikere barns lytte- og leseforståelse ved 9 år ut fra deres tidlige språkferdigheter i 4-årsalderen. På ferdighetene i ordavkoding er gruppeforskjellene ikke-signifikante. Videre viser resultatene at metoden for foreldrerapporteringen brukt i dette prosjektet ikke er valid for å identifisere barn med tidlige språkvansker. Metoden kan heller ikke brukes for å predikere senere språk- og leseferdigheter.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22263
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLOG-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.subjectVDP::Spesialpedagogikk: 282en_US
dc.titleSpråkvansker i førskolealder: prognose og identifisering. Utvikling av språkvansker, og validiteten av foreldrerapportering for tidlig identifisering.en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)