Læreres perspektiv på lek. «Det er vår plikt som lærere i skolen å være et lekende menneske»

Abstract

Målsettingen med masteravhandlingen er å undersøke hvordan lærere forstår og bruker lek i undervisningen på 1. og 2. trinn. Gjennom bruk av kvalitativ forskningsstrategi, ble empiri innsamlet ved intervju og observasjon, der utvalget besto av syv lærere fra tre ulike skoler. Bakgrunnen for valg av tema var et ønske om å lære mer om hva en lekende praksis innebærer, da vi hadde lært mindre om dette gjennom vår egen utdanning. Fra studien fant vi mange funn av interessant karakter, dette på bakgrunn av at vi hadde et stort datamateriale. Blant annet fant vi at lek i undervisningen ble forklart ut fra flere kjennetegn, da en ensidig definisjon av fenomenet var vanskelig å avklare. Lærerne i studien skilte tydelig mellom lekens egenverdi og lek som pedagogisk metode i sin praksis. Bruk av lek i undervisningen stilte videre enkelte kriterier til lærerens kompetanse. En lekende tilnærming til undervisning ble også påvirket av flere faktorer enn læreren selv og den fysiske utformingen på skolen. Både lærerens opplevelse av metodefrihet, støtte og tillit fra ledelsen var faktorer som påvirket lærernes mulighetsrom. Stikkord som ble ansett som begrensninger var tid til planlegging, erfaringsdeling, kompetanseheving, den nye læreplanen og tilgang på materiale og ressurser.