Kartleggingsprøver i matematikk, er det verdt det?

Abstract

Formålet med denne mastergradsavhandlingen er å undersøke hvordan kartleggingsprøver og kartleggingsresultater blir benyttet i skolen. For å svare på min problemstilling har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, med intervju som metode. Jeg har presentert relevant teori, rettet mot matematisk kompetanse og vurdering, for å ha et bedre grunnlag i min analysedel.

UDIR (2021a) skriver at en av hensiktene med en kartleggingsprøve er å hjelpe skolene og lærerne med å finne de elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av skoleårene. Med bakgrunn i dette, har jeg i løpet av denne oppgaven ønsket å finne ut av hvordan denne tilretteleggingen finner sted i skolene, og hvilke erfaringer mine tre informanter har skapt seg gjennom år med gjennomføring av kartleggingsprøver.

Problemstillingen min er; Hvordan brukes kartleggingsprøver i matematikk på mellomtrinnet, og hvordan vurderer lærere bruken av dem? For å svare på denne problemstillingen, har jeg intervjuet tre matematikklærere på mellomtrinnet, for å få et innblikk i deres erfaringer. Lærerne jeg har intervjuet har mange like erfaringer knyttet til bruken av kartleggingsprøver, men også ulike erfaringer. Lærerne trekker blant annet frem tidsbruk som en viktig erfaring. Noen av lærerne opplever at det tar mye tid å bruke kartleggingsprøver i hverdagen, og de får ikke så mye igjen som de skulle ønske. De opplever også noen av prøvene som for standardiserte, og at de ikke undersøker de selv ønsker å undersøke. Med utgangspunkt i det velger de heller selv å lage sine egne prøver. En av lærerne opplever på den andre siden, at han får mye igjen for bruken av kartleggingsprøver, selv om det tar tid. Han nevner at hvis han klarer å bruke prøvene, og resultatene på en hensiktsmessig måte, får han mye ut av å bruke kartleggingsprøver.