En kvalitativ undersøkelse om hvordan man kan legge til rette for barn med selektiv mutisme i barnehagen

Abstract

Denne oppgaven handler om tilrettelegging av selektiv mutisme i barnehagen. I oppgaven sammenlignes selektiv mutisme med sjenanse, sosial angst og fobi, diagnosekriterier ICD-11 og DSM-5 brukes for å få en større forståelse av diagnosen. Konsekvenser for selektiv mutisme kan være problemer med vennskap og dårlig selvtillit, det er sjeldent barn vokser fra seg denne diagnosen. problemstillingen i oppgaven er: Hvilke anbefalinger gir PPT til barnehagen for tilrettelegging av barn med selektiv mutisme? Oppgaven er en kvalitativ studie som bygger på hermeneutisk vitenskapsteori, det benyttes semistrukturert telefonintervju og informantene som deltok var fra PPT. Problemstillingen bygger på erfaringer og informasjon fra PPT, tiltakene som ble brukt har informantene selv anbefalt og gitt veiledning i. Kjernen av problemstillingen ligger i tilrettelegging, men under funnene ble tverrfaglig samarbeid med andre tjenester, foreldre og barnehagen relevant for å opprettholde tiltakene som ble iverksatt. Defokusert kommunikasjon som tilrettelegging var tiltaket alle informantene hadde erfaringer med å bruke. De andre tiltakene informantene snakket om var mindre grupper, holdninger og alternativ og supplerende kommunikasjon.

Nøkkelord: Selektiv mutisme, Tilrettelegging, Samarbeid, PPT