Prestasjonskultur - «There ain't no cure». En studie av lederstilen til en landslagstrener i fotball

Abstract

The topic of this dissertation is the management of high- performing cultures in international men’s football, based on a longitudinal study in real time of a Norwegian national head coach. The dissertation consists of a cover article and three articles. The first article is a systematic review of the literature on high-performing cultures in professional sports, while the other two are based on empirical studies of the head coach’s challenges of balancing a transformational style with a Machiavellian type of leadership towards the players and the media. In the cover article the challenges of developing a high-performing culture while simultaneously exercising multi-directional leadership - internally (vis a vis the players) and externally (vis a vis the media), are discussed. The challenges are analyzed in a variable as well as a metaphoric al perspective on culture. In a variable perspective, culture is regarded as something an organization has, something that leaders can manage and control, while culture in a metaphorical perspective is regarded as a tool for understanding and analyzing cultures. The analysis which is based on a variable perspective, shows that the coach’s challenges in exercising multi-directional leadership first and foremost are about adapting the leadership style to the situation of the team. It also shows that balancing a transformational leadership style with a more Machiavellian one, is more complex than previous research has found. Leadership style is not necessarily a choice, but an integral part of the leader’s own identity and values. This is illustrated through the concept of auto-communication, which is about communicating with oneself. More precisely, the analysis has shown that the external communication of the head coach influences and confirms his own identity as a leader and coach. At the same time, the analysis shows the challenges of using auto-communication as a means of connecting external and internal stakeholders, when the audience is neither concerned with nor able to be seduced by the sender’s message. The analysis, which is made on the basis of a metaphorical perspective, shows the hidden power structures, especially internally, and the many ambiguities and dilemmas coaches have to deal with - both internally and externally. Thus, dissertation sheds light on why it is so difficult to manage and control cultures, and the importance of recognizing that ambiguities and dilemmas are a natural part of the culture.

Temaet for avhandlingen er ledelse av prestasjonskulturer i internasjonal herrefotball, som er studert gjennom en longitudinell studie i sann tid av en norsk landslagstrener. Avhandlingen består av en kappe og tre tre artikler. Den første artikkelen er en systematisk review av litteraturen om prestasjonskulturer i toppidretten, mens den andre og tredje artikkelen er empiriske studier av trenerens utfordringer med å balansere en transformasjonsstil med en machiavellisk lederstil overfor spesielt spillere og mediene. I kappen drøftes de utfordringer en trener møter som forsøker å utvikle en prestasjonskultur og samtidig lede i flere retninger – både innad (spillerne) og utad (mediene). Utfordringene drøftes både i et variabel- og et metaforperspektiv på kultur. I et varibelperspektiv betraktes kultur som noe en organisasjon har og som ledere kan styre og kontrollere, mens kultur i et metaforperspektiv betraktes som noe en organisasjon er og som et redskap for å forstå og analysere kulturer. Analysen som er gjort med bakgrunn i et variabelt perspektiv viser at at trenerens utfordringer med å utøve flerretningsledelse, først og fremst handler om å tilpasse lederstilen til situasjonen laget til enhver tid befinner seg i. Den viser også at det å balansere en transformasjonsbasert lederstil med en mer machiavellisk lederstil, er mer komplekst enn tidligere forskning har vektlagt. Lederstil er ikke nødvendigvis et valg, men en integrert del av lederens egen identitet og verdier. Dette er belyst gjennom begrepet å autokommunikasjon. Mer presist har drøftingen vist at all ekstern kommunikasjon virker tilbake på avsender og med dette påvirker og bekrefter egen identitet. Samtidig viser drøftingen utfordringer med å bruke autokommunikasjon som et planlagt virkemiddel for å binde sammen eksterne og interne interessenter, dersom (verken det interne eller eksterne) publikum verken er opptatt av eller ikke lar seg forføre av avsenderens budskap. Analysen som er gjort med bakgrunn i et metaforperspektiv, viser de skjulte maktstrukturene særlig internt, og de mange tvetydigheter og dilemmaer trenere må håndtere – både internt og eksternt. Dermed belyser den hvorfor det er så vanskelig å styre og kontrollere kulturer, og at tvetydigheter og dilemmaer anerkjennes og bør verdsettes som en naturlig del av kulturen.