Show simple item record

dc.contributor.advisorWien, Anders Hauge
dc.contributor.authorGundersen, Mariann
dc.contributor.authorKoi, Karianne
dc.date.accessioned2021-09-13T10:34:40Z
dc.date.available2021-09-13T10:34:40Z
dc.date.issued2021-05-27
dc.description.abstractFormålet med denne studien er å undersøke hvilke demografiske faktorer som virker inn på unge konsumenters matkunnskap, og hvordan matkunnskapen påvirker matvalg. Det teoretiske rammeverket er basert på teorien til Vidgen og Gallegos (2014) som er en konseptualisering av matkunnskap, og deler begrepet inn i fire domener; kunnskap om planlegging og handling, valg, tilberedning og konsum. Dette sees i sammenheng med matvalg som vurderes basert på atferd og frekvens. De valgte demografiske faktorene er alder, kjønn, utdanning, sivilstatus, bosituasjon og inntekt (Schliemann, Woodside, Geaney, Cardwell McKinley og Perry, 2019). Med bakgrunn i teorien er det utarbeidet en begrepsmodell. Basert på et behov for breddekunnskap ble det valgt en kvantitativ metode med en hypotetisk-deduktiv tilnærming. Med utgangspunkt i problemstillingen ble det utarbeidet 14 hypoteser som skulle besvares ved hjelp av data fra en spørreundersøkelse. Matkunnskap ble operasjonalisert med 24 variabler basert på forskningen til Begley, Paynter og Dhaliwal (2018), Lahne, Wolfson og Trubek (2017) og Poelman, Dijkstra, Sponselee, Kamphuis, Battjes-Fries, Gillebaart og Seidell (2018). Videre inneholdt matvalg 12 variabler, basert på respondentens frekvens i inntak av ulike råvarer og metoder for konsum. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Nettskjema og distribuert via Facebook og universitetets plattformer inkludert studentmail og canvas. Undersøkelsen utgjør et datasett med 310 respondenter. Videre benyttet vi analyseverktøyet SPSS 27 (Statistical Package for the Social Scientist) til å gjennomføre deskriptive analyser, faktoranalyser, reliabilitetsanalyser, korrelasjonsanalyse, regresjonsanalyser og t-tester. Regresjonsanalysene og t-tester ble gjennomført for å bekrefte eller avkrefte hypotesene, og danne et grunnlag for en modifisert begrepsmodell. Resultatene som fremkommer i denne studien viser at matkunnskap blir påvirket av de inkluderte demografiske faktorene, men ingen har påvirkning innenfor alle domener for matkunnskap. I tillegg ble det påvist at matkunnskap har effekt på matvalg hvor kunnskap om planlegging og handling, tilberedning og konsum har signifikant positiv effekt på sunne matvalg. Det er også en sammenheng mellom kunnskap om planlegging og handling, og hjemmelaget mat. Funnene viser at matkunnskap kan ha en mer gjennomgripende effekt på matvalg enn det teori tilsier og bør derfor forskers videre på for å kartlegge dens faktiske sammenheng og funksjon med matvalg.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22507
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBED-3901
dc.subjectMatkunnskapen_US
dc.subjectMatvalgen_US
dc.subjectMatlagingsferdigheteren_US
dc.subjectMatlagings selvtilliten_US
dc.subjectMatusikkerheten_US
dc.subjectHjemmelaget maten_US
dc.subjectSunne matvalgen_US
dc.subjectFerdigmaten_US
dc.subjectUnge konsumenteren_US
dc.subjectKonsumentatferden_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nutrition: 811en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Ernæring: 811en_US
dc.titleUnges matkunnskap og hvordan det påvirker matvalgen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)