Show simple item record

dc.contributor.advisorAndersen, Hege
dc.contributor.authorEllburg, Inger-Marie
dc.date.accessioned2021-09-13T10:48:19Z
dc.date.available2021-09-13T10:48:19Z
dc.date.issued2020-09-11
dc.description.abstractMasteroppgaven tar utgangspunkt i Helseforetaksloven (2002). Lov om helseforetak organiserte sykehusene i foretak, som egne rettssubjekter utenfor den statlige forvaltningen. Samtidig ble lederskapet og ansvaret for spesialisthelsetjenesten fullt og helt lagt på staten. Problemstillingen tar for seg de kriterier (redskap) for ledelse og effektivitet som ligger nedfelt i lov om helseforetak. Problembestillingen belyses gjennom et instrumentelt perspektiv og et (historisk) institusjonelt perspektiv. Det rasjonelle, instrumentelle perspektivet preges av NPM inspirerte ledelseskriterier og ledelsesidealer. Her fremstår det offentlige rigid, lite effektivt og utdatert. Det private markedet er idealet det styres etter, med vekt på mål- og resultatstyring, rammebudsjettering og stykkprisfinansiering. Helseforetakene skal tilpasses markedsmekanismer gjennom sterkere brukerorientering, fritt sykehusvalg, innsatsstyrt finansiering og rapportering på resultatindikatorer. Valgfrihet og konkurranse skal gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse. (Byrkjeflot og Grønlie, 2005; Christensen et. al., 2016; Hippe og Trygstad, 2012; Nerskogen 2013; Opedal og Stigen, 2008; Ot.prp. nr. 66 (2000-2001); Styringsdokument, 2002-2020). Andre del av problemstillingen ser på utviklingen av styringsredskapene, da sett i lys av overordnet eller detaljert grad av statlig styring. Et instrumentelt perspektiv på den NPM-inspirerte reformen indikerer at Staten skal styre gjennom prinsipielle, overordnede retningslinjer. Sykehusene skulle få økt autonomi i daglig virke, gjennom å sørge for sykehustjenester til befolkningen i sin region. (Hippe og Trygstad, 2012; Opedal og Rometvedt, 2005; Ot.prp. nr. 66 (2000-2001)). Det historiske, institusjonelle perspektivet vil derimot tyde på, foretaksorganisering til tross, økt statlig kontroll og styringen av spesialisthelsetjenesten. Ved at eierskap, myndighetsrolle og finansieringsansvar nå plassers på staten alene, gis staten stor makt til å utøve kontroll og sikre at helsetjenesten også i fremtiden utvikles i samsvar med overordnede helsepolitiske mål. (Bang, 2015; Byrkjeflot og Grønlie, 2005; Christensen et al., 2016; Christensen et. al., 2017; Christensen & Lægreid, 2010; Jabobsen & Thorsvik, 2013; Opedal og Rommetvedt, 2005).en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22511
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-3909
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242en_US
dc.subjectOrganisasjonen_US
dc.subjectLedelseen_US
dc.subjectNPMen_US
dc.subjectInstrumentelt perspektiven_US
dc.subjectInstitusjonelt perspektiven_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Health service and health administration research: 806en_US
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en_US
dc.titleLedelse og effektivitet i norske sykehus - Et blikk på helseforetaksreformenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)