Rent vann

Abstract

Norge er et land som har lett tilgang på rent drikkevann i springen. Drikkevann er en viktig, men sårbar infrastruktur som må tas vare på for å sikre drikkevann, husholdningsvann og vann til næringsvirksomhet. Askøy kommune opplevde juni 2019 en større drikkevannsforurensning fra Kleppe høydebasseng. Drikkevannet inneholdt store verdien av E.coli. Konsekvensen av drikkevannskrisen var 2 døde og over 2000 syke personer. Som en direkte konsekvens av krisen ba daværende leder for helse og omsorgsdepartementet om en statusrapport angående norsk drikkevann. Askøy kommune bestilte en uavhengig granskningsrapport for å avdekke årsaksforholdene til krisen. Årsaken til krisen visste seg å være at avføring fra vilt som hadde oppholdt seg over råvannsbassenget hadde kommet seg videre ned i råvannsbassenget. Råvannsbassenget hadde manglende sikring i taket og det viste seg å være flere adganger for dyr og grunnvannsavrenning rett ned i råvannsbassenget. Vannverkseier hadde ikke oppdatert sine fareanalyser og beredskapsplaner siden 2015 på tross av flere påpekende tilsyn fra mattilsynet. Hvordan har Askøy påvirket denne kritiske infrastrukturen i etterkant av krisen? Har øvrige myndigheter og vannverkseiere utenfor Askøy sikret lærdom, slik at en lignende hendelse ikke vil ramme andre plass? Denne studien har primærdata fra 4 informanter. 2 vannverkseiere fra Troms, 1 fra en statlig beredskapsorganisasjon i Troms og Mattilsynet. Det er blitt gjort en granskning av Askøy-krisen via offentlige medier, lovverk, granskningsrapporter, offentlige dokumenter om fremtidige utfordringer samt mattilsynets nasjonale mål. I etterkant av Askøy-krisen ser man at lærdommen har vært i begrenset omfang. Krisen har bidratt til å åpne øynene til vannverkseiere, men lærdom kan være en tidkrevende prosess og Askøy-krisen kan være av for nyere dato til at man ser de organisatoriske endringene.