Show simple item record

dc.contributor.advisorNøstvold, Bjørg Helen
dc.contributor.authorOttestad, Martin Hokland
dc.date.accessioned2021-09-23T12:52:38Z
dc.date.available2021-09-23T12:52:38Z
dc.date.issued2020-11-30
dc.description.abstractKina er verdens største konsument av sjømat. Sjømatkonsumet i Kina var i 2016 på hele 68 millioner tonn, med en jevnlig økning på 2-3 prosent de siste årene. I 2019 eksporterte Norge 5,2 millioner tonn sjømat til Kina, noe som gjør Kina til Norges 7. viktigste importmarked av norsk sjømat. Landet har med sitt høye befolkningstall og økonomiske vekst et stort vekstpotensial for norsk sjømat. Rognkjeks er i dag blitt Norges tredje største oppdrettsart, men blir i dag bare brukt som rensefisk i oppdrett av laks og ørret. Bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene er en viktig forutsetning for oppdrettsnæringen og er en del av FNs bærekraftsmål. I oppdrettet rognkjeks ligger det et stort potensial for å utnytte fisken etter den er ferdig med jobben som lusespiser. I dag blir den i beste fall brukt til ensilasje. Økt utnyttelse av rognkjeksen vil bidra positivt i forhold til FN sine bærekraftsmål, bidra til økt fokus på velferd hos fisken og bidra til å redusere kostnader for bedrifter som bruker rognkjeks i lusebekjempelsen. I denne studien er mulighetene og utfordringene knyttet sjømathandel mellom Norge og Kina samt mulighetene for oppdrettet rognkjeks til humant konsum i Kina utforsket. For å studere dette nærmere har ulike distanser mellom Norge og Kina blitt studert ved hjelp av CAGE metoden. Det ble i denne studien gjennomført fire semistrukturerte intervju og 19 kortere intervjuer med en rekke importører og eksportører med god kjennskap til det kinesiske markedet, samt personer knyttet til det kinesiske markedet. Intervjuene ble hovedsakelig gjort høsten 2019 under Asias største sjømatmesse «China Seafood Fisheries Expo» i Qingdao. Studien viser at det har vært et turbulent forhold mellom Norge og Kina etter at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo mottok fredsprisen i 2010, og Kina stanset import av norsk laks som en reaksjon på tildelingen. Forholdet har bedret seg de siste årene på grunn av politisk innsats. Dette har ført til at Kina re-åpnet i 2016 opp for import av norske varer, noe som har gitt mange nye muligheter for både norske og kinesisk næringsliv. Det er imidlertid fortsatt ikke helt uten begrensninger. Videre viser studien at det er et potensiale for oppdrettet rognkjeks til humant konsum i Kina. Rognkjeks i størrelsen på rundt et halvt kilo passer godt inn i det kinesiske sjømatkonsumet hvor det er lang tradisjon med å spise porsjonsfisk. Resultatene viser at det mest sannsynlig ikke vil ha noe å si for kinesiske forbrukere at rognkjeksen har blitt brukt som lusespiser.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22651
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDFSK-3960
dc.subjectFSK-3960en_US
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920en_US
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920en_US
dc.titleSjømathandelen mellom Norge og Kina - et casestudie av markedsmuligheter for oppdrettet rognkjeks i Kinaen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)