Show simple item record

dc.contributor.advisorRisør, Torsten
dc.contributor.authorAunan, Elisabeth
dc.date.accessioned2021-10-28T05:40:51Z
dc.date.available2021-10-28T05:40:51Z
dc.date.issued2021-08-11en
dc.description.abstractFormål: Papirløse migranters rett til helsehjelp er begrenset av norsk lov. Hensikten med denne studien er todelt: 1) å undersøke papirløse migranters kunnskap om egne rettigheter til helsehjelp, og 2) undersøke papirløse migranters bruk av helsevesenet. Metode: Dataene er samlet inn ved hjelp av spørreskjemaundersøkelse gjennomført ansikt til ansikt med 14 papirløse migranter i Oslo sommeren 2020. Resultatene beskrives med deskriptiv statistikk supplert med utsagn fra informantene som gikk utover skjemaets spørsmål. Resultatene sammenlignes i diskusjonen med andre empiriske studier, og trekkes inn i en bredere kontekstuell diskusjon om konsekvensene av begrensede rettigheter på samfunnsnivå og individnivå. Studien er vurdert og godkjent av REK (30.06.20, referanse 120746) og NSD (10.08.20). Resultater: Resultatene tyder på at papirløse migranters psykiske og fysiske helse er blitt svekket i løpet av årene i Norge. Mangel på kunnskap og frykt for deportasjon hindrer dem fra å oppsøke det offentlige helsevesenet. Kunnskapsnivået om deres rettigheter til helsehjelp er lavt innenfor alle fem kategorier (taushetsplikt, rettigheter >18 år, rettigheter <18 år, rett til behandling ved smittefarlige sykdommer, og rett til svangerskapsomsorg). Tilliten til offentlig helsesektor er lav, mens det er høy grad av tillit til «Helsesenter for Papirløse». Konklusjon: Dersom de papirløse skal kunne benytte seg av de eksisterende rettighetene de har til helsehjelp, bør det settes i gang informasjonstiltak rettet mot papirløse migranter. Men økt kunnskap blant de papirløse er ikke nok. Tillitsbyggende arbeid gjennom å øke helsepersonells bevissthet rundt hvordan man tilnærmer seg papirløse, samt å øke helsepersonells kunnskap om det eksisterende lovverket bør prioriteres høyt. Den bakenforliggende årsaken til de papirløses begrensede tilgang til helsehjelp er imidlertid et diskriminerende lovverk. Gjennom å ignorere menneskerettighetene har Norge gjort seg avhengig av frivillighet for å dekke minoritetens grunnleggende behov for helsehjelp. Universell helsehjelp er et politisk valg. Mer oppmerksomhet rundt de papirløses situasjon og Norges ignorering av internasjonale forpliktelser, kan presse politiske beslutningstagere til å velge en mer rettferdig helsepolitikk.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/22854
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2021 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801en_US
dc.titlePapirløse migranters rett til helsehjelp. En ansikt-til-ansikt spørreskjemaundersøkelse om papirløse migranters bruk av helsevesenet og deres kunnskap om egne rettigheter til helsehjelp.en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)