Abstract
Denne oppgaven tar for seg tunanlegg i lys av tingsted-hypotesen, med et særfokus på den sosio-politiske konteksten til tunanlegget på Åse (Andøy kommune, Nordland). I oppgaven settes de nordnorske tunanleggene i en kontekstuell ramme, og Tingets plass i et lagdelt samfunn diskuteres. I denne diskusjonen står sosio-politiske endringer sentralt. Tinginstitusjonen bandt mennesker sammen i et sosialt, politisk og kulturelt felleskap. Anleggene har vært i bruk både i eldre og i yngre jernalder, og kan slik indikere kontinuitet gjennom mange århundrer. Gjelder dette også anleggets funksjon og den institusjonen som anleggene representerte? Hvordan skapte tinginstitusjonen kontinuitet til tross for omfattende samfunnsmessige endringer som fant sted i jernalderen?