Utbrenthet og mestringstro blant psykologer

Abstract

Utbrenthet som en stressreaksjon til økende krav i arbeidslivet, seg selv og samfunnet generelt har i de siste årene kommet mer på agendaen, både som forskningstema og i media. Utbrenthet som fenomen i samfunnet ser ut til å ha økt og det tandrere til å være relatert i større grad til yrker som omhandler følelser og hvor sosial nærkontakt med andre mennesker er mer sentralt (Kvam, 2020). Forskning har vist at mennesker i alle yrkesgrupper kan bli rammet av utbrenthet. I følge PubMed Health viser flere rapporter manglende nærvær på jobben på grunn av utbrenthet. Studie gjennomført på 70- tallet av den amerikanske psykologen Herbert Freudenberger viste at høyt stress nivå og høye forventninger til de som jobbet i hjelpeyrker hadde innvirkning på opplevd utbrenthet og større tilbøyelighet til å bli utbrent (Freudenberger, 1974, 1975; Kvam, 2020).

Forliggende studie undersøkte sammenhengen mellom forekomst av utbrenthet og mestringstro blant psykologer. 205 norske psykologer deltok i nettbasert undersøkelse (164 kvinner og 41 menn). Det ble benyttet Maslach Burnout Inventory (MBI) (Kristoffersen, 2011) for å måle utbrenthet, og The General Self-Efficacy Scale (GSES) for å måle mestringstro(Jerusalem et. al., 1998). Resultatene viste en sammenheng mellom utbrenthet og mestringstro. Høy mestringstro gir mindre emosjonell utmattelse, og høyere selvopplevd ytelse. Samlet antyder disse resultatene at utbrenthet kan være en faktor som påvirker menneskers mestringstro som yteevne og tilstedeværelse i negativ retning som konsekvenser for helse og velvære, og samfunnet generelt. Dette gjennom mindre produksjon og større individuelle og samfunnsmessig konsekvenser.